Et tiår er forbi og det falt på sin plass å lage en toppliste over de 100 beste filmene som kom ut i Norge i dette tiåret.

Ikke se bort ifra at flere av verkene er filmer du ikke kjenner så godt til eller valgt å overse. Det er noen store og populære blockbustere på lista, samt mange små lavbudsjettsfilmer fra ulike land i verden. Her er det noe for enhver smak og fra forskjellige filmsjangre. Det er ikke alt du vil være enig i, men du får kanskje noen nye filmer å legge til i din «watchlist».

Sjekk ut plass 40 – 31 om du ikke fikk med deg de.

 

30. Oslo 31. August

Jeg begynte nesten å gi opp naturalistisk dialog i norsk film. Så kom Oslo 31. August. Anders (Anders Danielsen Lie) får et døgn permisjon fra rehabiliteringsklinikk for å dra på et jobbintervju. Han har vært narkoman og mener han er på bedringen vei. Men depresjonen sitter der og dveler, da han prøver å finne en form for tråd han kan trekke i som kan lede han på en sti som er meningsfull for ham. Det treffer oss seere også. Velger vi virkelig de trygge og kjedelige livsvalgene og trapper ned det ufødte geniet i oss? Anders sier det så godt når han nevner Knausgård-generasjonen. Oslo 31. August er en nydelig film om hvor vanskelig det er å sette sammen livet sitt igjen, men også om verdien av livet. Norges beste film det siste tiåret!

29. Mad Max: Fury Road

Flere tiår har gått siden den tredje Mad Max-filmen, og George Miller viser hvordan den fjerde filmen i en postapokalyptisk saga kan like gjerne være den beste. Bensin pumpes inn i blodårene våres i det som er en halsbrekkende actioneventyr fra et åsted til et annet. Pyrokteknikk og nordisk mytologi sveises sammen til et forrykende mesterverk. Det tok lang tid før verket var komplett, men her er det imponerende arbeid (bak og foran kamera) fra start til slutt.

28. Climax

Filmene til Gaspar Noé er gjerne litt sprø og syrete. Climax er i samme suppe. Dette er et verk mye mer liknende hans Irreversible og Enter the Void istedenfor den kjedelige Love. I Climax blir vi introdusert til en gjeng dansere som på en fest får i seg en kraftfull dose med LSD. Dette er et verk for sansene, som gir en marerittaktig filmopplevelse som suger oss inn med sin hypnotiske rytme. Det var et friskt pust å se en film om psykedeliske stoffer uten å være psykedelisk. Det er ingen festlig og fargerik seanse, men en destruerende effekt på hver og en av karakterene. Vi er «fluen på veggen» når vi ser hvordan kvelden blir brutalt ødelagt for denne unge gjengen. Noé har selv sagt at han har tatt hallusinerende stoffer og brukt det som research i sine filmer. Det virker.

27. Marriage Story

Filmen begynner søtt med en montasje av hvor gode foreldre Nicole (Scarlett Johansson) og Charlie (Adam Driver) er. De virker som et perfekt par, hvor Nicole er skuespillerinne og Charlie er en regissør ved en teaterscene. Men vi blir kastet i den brutale virkeligheten. De skal skilles. Filmens styrke er den sterke rolleprestasjonen til disse skuespillerne og hvordan filmen tar med oss på en reise gjennom ulike lover og kontrakter i en skilsmisse som finner sted i Statene. Man kan stille seg spørsmålet om den reisen er nyttig eller ikke, når den river i så mange følelser og sannheter. Men det er poenget og utgjør en fantastisk dramafilm.

26. Dheepan

Sivadhasan er en frihetskriger i Sri Lanka, men siden slaget under borgerkrigen er snart tapt, må han flykte. Han tar med seg to fremmede, ei dame og ei jente, for å søke asyl i Frankrike og koker sammen en dekkhistorie (samt påtar seg navnet Dheepan). I Frankrike begynner han å jobbe som en portvokter og gjør vaktmesterarbeid for boligblokken. Dessverre er det her problemene begynner. Det er både et sosialrealistisk drama, som fremheves av mange amatørskuespillere og en kaldblodig thriller, som virkelig får frem en engasjerende karakterutvikling. Verket koker over med spenning og griper lett fatt i deg.

25. Savnet (Nelyubov)

En av de flotteste skuespillerprestasjonene fra barn på denne lista kommer fra den russiske guttungen Aljosja i Savnet. Ekteskapet til hans foreldre brister og de separeres. Men de må gjenforenes i det de innser at deres sønn har forsvunnet. Her blir vi invitert til et frosset helvete i en ufattelig blek dramafilm. Pessimisme gjennomborer hver scene mens Aljosja er det eneste lyspunktet for oss og karakterene, da han representerer den kjærlige barndomsgleden i de avskyelige omgivelsene. Fra første akt i filmen, hvor man hører en radiosending om «Mayaenes spådom om jordas undergang senere i år», inviterer Zvjagintsev til et frosset helvete. Det er en perfekt film om du synes vinterkulden ikke har tappet deg for nok livsglede.

24. Once Upon a Time in Anatolia (Bir Zamanlar Anadolu’da)

Jeg oppdaget den tyrkiske Nuri Bilge Ceylan etter at han vant Gullpalmen for Vintersøvn, og i likhet med den beviser Ceylan hans talent i atmosfære og lokasjon. Once Upon a Time in Anatolia trekker deg inn i de tyrkiske slettene når tre biler med både politimenn, en doktor og en mann mistenkt for et mord drar for å finne kroppen til noen som nylig ble drept. To mennesker er mistenkt. Alle karakterene spiller utmerket med hverandre mens de pløyer gjennom diverse samtaleemner på vei til der den døde kroppen skal være, som fremhever hvor ensomme de alle sammen er. Den tyrkiske settingen gir en interessant sammensetning i hvordan filmen presenterer et mystisk dødsfall, men også hvordan den løser opp filmens MacGuffin. Once Upon a Time in Anatolia er mørk og filosofisk, og definitivt verdt å sjekke ut.

23. Portrett av en kvinne i flammer

Céline Sciammas Portrett av en kvinne i flammer er en isolert film, som med sine få karakterer får frem en vakker historie om to kvinner. Vi befinner oss i Bretagne hvor maleren Marianne (Noémie Merlant) får i oppdrag av å lage et portrett av Héloïse (Adèle Haenel), som skal giftes bort med en annen mann. Det som følger er en film om skjulte følelser mellom disse to kvinnene. Symboltung i fargekombinasjoner og metaforer mens vi danser oss gjennom lerretet. Det steinete området og sine sprekker er som det brune lerretet, mens deres kostymer utgjør en skarp kontrast til alt sammen. Dette er den vakreste filmen fra 2019. Portrett av en kvinne i flammer er virkelig en sensasjon.

22. Jakten (Jagten)

Den danske filmskaperen Thomas Vinterberg grunnla Dogme 95-bevegelsen med Lars von Trier, og et element jeg likte godt ved de filmene var hvor naturalistisk alt ble. Han tar dette med videre i Jakten, som ikke er en Dogme-film, men som griper fatt i deg like mye som hans intense Festen. Mads Mikkelsen gjør kanskje han beste prestasjon i karrieren når han spiller Lucas, som jobber i en barnehage og blir anklaget for å ha gjort noe skittent mot et av barnehagebarna. Jakten tar et aktuelt tema samtidig som den utforsker barnepsykologi i en gripende historie.

21. Toy Story 3

Jeg husker godt min første skoledag på barneskolen hvor jeg hadde med meg min Toy Story-matboks, fra filmen som hadde kommet ut et par år før, men som likevel var en voldsom stor «snakkis». Toy Story 3 kom ut da jeg hadde blitt ferdig med grunnskolen og flyttet til et annet sted. Da skal ikke jeg legge skjul på hvor stor emosjonell påkjenning det er å følge Andys ferd i den tredje filmen i den perfekte Pixar-trilogien. Andy skal begynne på universitetet og lekene hans føler de har nådd veis ende. Vennskapet mellom Woody og Buzz, Andys forhold til lekene, og noen utrolig mørke vendinger i denne filmen er flere av grunnene til at filmen holder mål.

Klikk videre for plass 20-11.