Fire flotte filmeventyr kom før årets nye Indiana Jones-film.
Her gir vi deg, kjære leser, en kort gjennomgang av hver enkelt av dem.
Indys første filmeventyr: Indiana Jones and the Raiders of the Lost Ark (1981)
Det er og blir noe magisk med den første filmen i en serie. Når filmskaperne selv ikke engang hadde planer om flere filmer. De ville bare så inderlig at den første skulle lykkes! Men faktum er at herrene bak, allerede i startfasen, så for seg tre filmer, som anno 2023 er blitt fem.
Men i det herrens år 1981 var fortsatt både Steven Spielberg og George Lucas unge, lovende filmskapere, med noen braksuksesser bak seg, ikke minst Jaws (1975) og Close Encounters of the Third Kind (1977) – og Star Wars (1977) og Star Wars: Episode V – The Empire Strikes Back (1980). Visstnok ville Steven Spielberg lage en James Bond-film, men den da mektige filmprodusenten bak den filmserien, Albert R. Broccoli avslo forespørselen. Så hvorfor ikke lage en annen helt, med likhetstrekk? Resultatet ble The Adventures of Indiana Smith. Ideen ble unnfanget mens vennene Spielberg og Lucas, med koner, var på ferie i Hawaii i mai 1977. I januar 1978 samlet de seg for å utvikle Lucas’ sitt utkast, med hjelp fra Lawrence Kasdan. Opprinnelig var det Tom Selleck som fikk rollen som Dr. Henry Walton «Indiana» Jones, Jr. – også kjent som «Indy». Men da CBS fikk vite det, startet de sporenstreks serien Magnum, P.I., som Selleck var kontraktsbunden til å spille i.
Dermed fikk Harrison Ford sjansen, og resten er historie.
Den mørke oppfølgeren: Indiana Jones and the Temple of Doom (1984)
I den andre filmen foregår handlingen faktisk før det som skjedde i første film. Det er med andre ord en såkalt «prequel», eller «forfilm». Skal du se filmene kronologisk tidsmessig, bør du starte med denne. Vi befinner oss i 1935, mens den første filmen fant sted i 1936. Åpningssekvensen her er som hentet fra en James Bond-film. Indiana Jones er også ulastelig kledd i hvit smoking, inne på et casino i Shanghai. Ikke ulikt slik vi så Sean Connery som James Bond i Thunderball (1965). Filmen ble «mørkere» og enda mer alvorsfylt av flere årsaker. For det første ønsket verken Spielberg eller Lucas å lage en ble kopi av den første filmen. De ville tilføre noe nytt. I ettertid medgir de også at det faktum at de begge gjennomgikk skilsmisser bidro til sinnsstemningen deres. Det er i alle fall både moro og alvor i filmen, som undertegnede liker svært godt. Mesteparten av handlingen foregår i et Hindu-tempel i India hvor en ondskapsfull kult har forhekset barn og voksne.
Filmen fikk en Oscar for beste visuelle effekter i 1985. Det ble også den tredje mest suksessfulle kinofilm i 1984.
Selvsagt er 007 pappaen til Indy: Indiana Jones and the Last Crusade (1989)
Med film nr. tre var sirkelen sluttet! Vi er nå fremme i 1938. For selvsagt var det «James Bond», m.a.o. selveste Sean Connery, som viste seg å være faren til vår helt – professor Henry Walton Jones Sr. I denne svært godt likte filmen blant publikum kjemper de to karene selv om damene. Og nettopp forholdet mellom far og sønn er kjernen i hele filmen – en tematikk som Steven Spielberg har tatt opp i mange av sine filmer.
Vi får også se, for første gang, en ung utgave av Indy, spilt av River Phoenix. Som i den første filmen er det igjen nazistene som er skurkene og denne gang treffer Indy på selveste Adolf Hitler. Denne gang jakter han på den myteomspunnende, bibelske «hellige gral», som skal kunne gi evig liv eller ha helbredende evner.
Filmen fikk en Oscar i 1990 for beste lydeffekter. Lucas på sin side ble inspirert av filmen til å lage en serie med den unge Indiana Jones, som ble serien The Young Indiana Jones Chronicles. Det ble laget hele 28 episoder i 1992-1994, pluss fire TV-filmer. Scenene fra Petra i Jordan førte til en turisteksplosjon. Mens de tidligere hadde ca. 2.000 årlige besøkende, ble det over én million pr. år.
Filmen ble nr. 1 på kino-box office i 1989, tross sterk konkurranse fra Batman.
Mysteriet med krystallhodeskallene: Indiana Jones and the Kingdom of the Crystal Skull (2014)
19 år etter den forrige filmen er det også gått nitten år i filmserien. Vi er dermed hoppet fra 1938 til 1957. En eldre Indy er midt i den kalde krigen. Her er det russiske spioner, atomkappløp, kald krig og ikke minst «aliens/UFO»-feberen som preget 50-tallet. Det er duket for en gjenkomst av gammelkjæresten Marion Ravenwood (Karen Allen). Det viser seg at hun ble gravid, og at Indy har en sønn, Mutt Williams (Shia LaBeouf).
Da filmen ble innspilt var Harrison Ford 64 år. Han nektet å farge håret for rollen og ville stolt vise karakteren og sin egen alder på naturlig vis.
Denne gang foregikk innspillingen av alle scenene i USA.
Filmen ble nr. tre på årslisten for kinofilmer i 2014, bare slått av The Dark Knight og Iron Man.
Den fjerde filmen er ikke like avholdt som de tre første, som vises tydelig på publikumsscore (se Rotten Tomatoes under.) En lang rekke kåringer har også gitt filmen slakt, som blant de verste oppfølgerne noensinne, m.v.
