Johan Kaos er den spillefilmdebuterende regissøren av «Pornopung». – Jeg opplever at vi har fått til en veldig god buzz rundt filmen. Det virker som om folk gleder seg stort, og at mange har troen, sier han.
– Men det føles litt som å vise frem tissen eller pungen sin til hele Norge, og så skal folk gi den terningkast og vurdere den, snakke med vennene sine om den og skrive om den i avisen, sier han til kinobransjens fagblad, KINOMAGASINET.
– Har du premierenerver?
– Jeg skulle veldig gjerne ønske at jeg kunne si «nei, det her tar jeg chill». Men det ville vært løgn. Jeg er kjempespent. Når man har puttet så mye blod, svette og tårer inn i et prosjekt i over 5 år, som det vi har gjort, da tror jeg det bare er naturlig å skjelve litt. Jeg føler meg kjempenaken.
– Hvordan opplever du «buzzen» og forhåndsforventningene?
– Vi har fått til en veldig god buzz rundt filmen. Det virker som om folk gleder seg stort, og at mange har troen. Men på den andre siden, jeg får stort sett høre det positive. Det er helt sikkert endel folk der ute som allerede hater den, og kommer til å hate den uansett om de ser den eller ikke.
– Hva slags besøkstall drømmer du om – i dine villeste drømmer?
– Det har jeg ikke turt å gjøre meg opp en mening om. Jeg blir dratt mellom drømmeren, optimisten, realisten og pessimisten i meg, hele tiden, så jeg klarer ikke å lande på noe. Jeg føler ikke for å presse frem noen konkrete forhåpninger heller. Men jeg skal ikke legge skjul på at det hadde vært sinnsykt gøy om mange valgte å se den.
– Hva var det vanskeligste med å få realisert filmen og mest krevende under innspillingen?
– Det definitivt vanskeligste med å få realisert denne filmen har hele tiden vært å få finansieringen på plass. Vi prøvde det meste som går an å prøve, og til slutt fikk vi det til. Men det var en ekstremt lang og tung reise. Under innspillingen var det mest krevende den enorme arbeidsmengden og de lange dagene. På grunn av veldig sen green lighting av produksjonen fikk vi tak i de fleste locationene i siste liten. Det gjorde at vi måtte skrape hele shotlisten, og begynne fra scratch hver kveld for å planlegge dagen etterpå. I tillegg gjorde vi også mye av castingen og locationscoutingen underveis under innspillingen, så ti timers arbeidsdager var aldri aktuelt. Men med trygg hjelp fra en hard fotograf og en myk regiassistent klarte jeg meg relativt bra, tror jeg.
– Har du noen godbiter til videogramlanseringen?
– Masse. Vi har en hel haug med slettede scener og tabber, og bakomfilmen er allerede klar. Kommentatorsporene kommer vi til å kjøre vår egne frekke vri på, uten at jeg vil røpe hva det går ut på. Og så håper jeg å få lagt på den gamle piloten vi skjøt for filmen i 2008.