Solan og Ludvig – Herfra til Flåklypa er klar til lansering. Det er Trond Høvik og Kari-Ann Grønsund som har stemmene til de to hovedrolleinnehaverne. – Filmen er like mye for voksne, men det er en barnefilm, mener de.
– Hvorfor?
– Filmen treffer på grunn av det det underfundige universet til Aukrust, som nok ikke er forståelig for barn. Så gis det noe til alle parter, sier de i en samtale med KINOMAGASINET.
– Originalfilmen – Flåklypa Grand Prix – som i år rundet 40 år er jo etset inn i nordmenns bevissthet. Hvordan skiller dere dere fra den?
– Jeg ser på originalfilmen som et godt grunnlag, en inspirasjon, et godt springbrett, svarer Kari-Ann Grønsund som har stemmen til Solan Gundersen. Hun forklarer at alle stemmene i de to nye dukkefilmene snakker alvdaldialekt og tilhørende dialekter, noe som ikke var tilfelle i filmen fra 1975.
– Ingrid Wollan fra Alvdal var med i studio og rettet alle ganger vi snakket feil. Jeg har ikke sagt en setning uten henne!
– Hva gjorde at dere valgte dialekt?
– Den æren skal jeg ta, svarer Kari-Ann Grønsund.
– Jeg satt i studio og lekte frem Solan på alle dialekter. Men man kan ikke gjøre det slik Kari Simonsen gjorde i sin tid. Det blir parodisk. Jeg sa: «Hvorfor gjør vi ikke det på Alvdal-dialekt?» Det hadde de ikke tenkt over, men det syntes de var en god idé. Alle måtte tilbakekalles til nye opptak etterpå! Flåklypa-universet er derfra, dialekten er fra Valdres og områdene rundt.
– Hvordan er det å lage dukkefilm?
– Man føler seg fremmedgjort, svarer Trond Høvik, som spiller alltid sindige Ludvig.
– Man snakker inn noen replikker to år tilbake. Så gjør man noen justeringer, men har ingen anelse om hvordan det blir.
– Det er fantastisk. Jeg dubber mye utenlandsk tegnefilm. Da blir det mye etteraping av det som er gjort før, svarer Kari-Ann Grønnsund.
– Forventningspress?
– Ingenting kan slå den forrige, mener Kari-Ann.
– Det som er bra nå er at man kan sammenligne med Jul i Flåklypa i stedet for hele tiden sammenligningen med Caprinos film.
De synes begge det er «deilig å være i bakgrunnen og ikke synes» så godt.
Å lage stemmer til så folkekjære karakterer, anser de begge som et priveligum.
Se opp for en ny vri på klassiske replikker fra karakterene. For eksempel:
«Dra meg langsomt ut på forsida».