E.T. the Extra-Terrestrial ga varige minner for Tor Aarnes Sæther.
– Ikke for å være en surmaget gammel gubbe, men, sier Tor, nå hvit mann som har pushet 50 år, dette:
– They don’t make ’em like this anymore. Dette var 1982, pre-CGI, før alt skulle smoothes og strømlinjeformes, før alle kanter skulle slipes vekk. Det er ingen tilfeldigheter i de store produksjonene lenger, men E.T. har en god del av dem, og det gjør filmen mye mer «levende» og «organisk» enn tilsvarende filmer av i dag. Just my 2 cents!
– Hva slags minner har du fra 1982-1983, om du så filmen på kino da? Den hadde norgespremiere 26. desember 1982.
– Jeg så filmen da den gikk på kino i Kristiansund, i Kinohallen som den het, etterjulsvinteren 1983. Den ble satt opp som ønskereprise på kino utpå våren samme år, og da måtte jeg bare se den igjen, selv om det innebar at jeg gikk glipp av et sikkert veldig hyggelig kveldsarrangement for klassen min og en sjetteklasse som var på besøk fra Fredericia, den svenske vennskapsbyen vår. Så viktig var det altså for meg å se filmen igjen, bare noen måneder etter.
(Intervjuet fortsetter nedenfor).
LES OGSÅ VÅR STORE E.T.-JUBILEUMSARTIKKEL:
Tor Aarnes Sæther som barn i Kristiansund. Foto: Privat og Kristin Grude Lund.
– Hva syntes du om filmen den gang?
– Fantastisk. En av de aller beste filmene som er laget, uansett sjanger. Og det er fasit.
– Har du sett filmen mange ganger?
– Jeg vet ikke akkurat hvor mange, men det må nok være et titalls ganger. Det er mye til meg å være!
– Etter de to gangene du så den på kino, da filmen var ny, hva slags formater etter den gang?
— Jeg så den vel på VHS et par ganger, så på LaserDisc, etc. The rest is video history!
Noen av objektene i Tors E.T.-samling.
– Hvordan rangerer du E.T. the Extra-Terrestrial i Steven Spielbergs filmografi?
– Den er utvilsomt hans beste. Deretter følger Raiders of the Lost Ark og Jurassic Park.
LES OGSÅ:
Facebook
RSS