Poppende glad etter premierevisningen

Poppe og deler av hans team og skuespillere. Fra venstre: fotograf John Christian Rosenlund, manusforfatter Harald Rosenløw Eeg, Lauryn Canny, Juliette Binoche og Erik Poppe. Foto: John Berge, KINOMAGASINET ©

– Jeg føler meg 15 kilo lettere, sa en gledesstrålende filmregissør Erik Poppe til KINOMAGASINET da han ankom Deichmanske bibliotek i Oslo sentrum for premierefesten på «Tusen ganger god natt» sammen med kona Kristen.

Etter premierevisningen av sin fjerde spillefilm, var Poppe utrolig glad for å ha sluppet sin første engelskspråklige film ut til folket.

Arrangementet fant sted på Colosseum kino i Oslo onsdag 16. oktober, med rød løper, TV- og nettdekning fra alle riksmediene, og stjerneglans med Juliette Binoche (hovedrollen i filmen) og U2-trommeslager Larry Mullen Jr (som spiller en birolle)-.

KINOMAGASINET fikk en grundig samtale med Erik Poppe tidligere på dagen. Her presenterer vi deler av dette intervjuet.

Poppe sier han ikke kjente den franske stjernen Juliette Binoche tidligere, men fant ut at de hadde felles bekjente. Noen av hennes nærmeste venner, er mennesker Poppe kjenner i Paris.

Binoche spiller krigsfotografen Rebecca i Tusen ganger god natt. En rolle Poppe medgir et sterkt personlig og ganske enkelt basert på ham selv.

– Juliette er en god fotograf selv, sier Poppe. – Men hun måtte ha en siste coaching. Så fikk jeg inn andre fotografer på settet, som hjalp til.

– Hvordan klarte du å overbevise Juliette til å spille i en norskprodusert film med lave budsjetter?

– Hun er avhengig av å gjøre slike filmer, inne i mellom. Hun likte historien og så filmene mine, og da var vi i gang.

Poppe medgir han er spent på reaksjonene blant publikum og kritikere.

– Dette er en bredere film enn både deUsynlige og Hawaii, Oslo, men jeg vet egentlig ikke helt.

– Du hadde gode besøkstall på de to forrige filmene på kino. Håper du på 150.000-200.000 av Tusen ganger god natt?

– Jeg vet vi er veldig fornøyd hvis vi får 100.000, nå i dagens kinomarked. Det er en film som ikke vil være for bred heller, men da måtte jeg ha forflatet og forenklet historien, og da vil jeg miste troverdigheten og realismen i den.

– Det sies at du er ønsket i Hollywood?

– Jeg har sagt nei til prosjekter der borte, fordi jeg har ikke funnet prosjekter som er interessante nok. Jeg ser andre nordiske kolleger drar bort dit for å gjøre filmer og de kommer hjem og har gjort sin karrieres absolutt svakeste film, det har jeg ikke lyst til. Det er ikke så vanskelig å lære av det. Men får du jobbe med de riktige produsentene der borte og et riktig prosjekt, er det like interessant som her hjemme. Men jeg er en norsk filmskaper.