
Longyearbyen kulturhus
Longyearbyen kulturhus åpnet offisielt torsdag 2.12.2010.
I 1970-årene startet en utvikling i retning av å bygge opp et familiesamfunn i Longyearbyen. Åpningen av helårs flyplass i 1975 var et tidsskille, og lokal infrastruktur og tjenestetilbud ble utviklet og bedre tilpasset et familiesamfunn på linje med fastlandet. I 1976 kjøpte staten ut de private aksjonærene og gjorde Store Norske til et statlig aksjeselskap.
I Store Norskes styremøte 14. oktober 1988 ble Svalbard Samfunnsdrift AS etablert. Selskapets formål skulle være 'å drive og videreutvikle de norske lokalsamfunn på Svalbard'. Selskapet var først et heleid datterselskap av Store Norske. Fra 1993 ble aksjene overtatt av staten ved Næringsdepartementet, som igjen overførte selskapets aksjer til Longyearbyen lokalstyre fra 1. januar 2002.
Endringene i Longyearby-samfunnet fra 1988 til 2002 er beskrevet i boken 'Fra company town til folkestyre', og denne kan bl.a. kjøpes fra Svalbard Museum eller Galleri Svalbard.
Kilde: Lokalstyre.no
SVALBARD: Det er en av Svalbards virkelige veteraner som driver øyens kanskje viktigste sosiale og kulturelle arena. Vi har besøkt Longyearbyen kulturhus!
Hos KINOMAGASINET er noe av vår misjon å besøke så mange som mulig av landets kinoer. Vi har vært hos rimelig mange allerede. Å besøke alle vil nok ta oss både fem og ti år, men nå kan vi krysse av for et besøk som slett ikke er hverdagskost!
57-årige Roger Zahl Ødegård er opprinnelig fra Ålesund, men gjorde svalbardianer av seg i 1986, nærmere bestemt natt til 3. juni i 1986.
– Jeg har vært heldig og fått mange fine oppgaver. Det er sjelden folk blir så lenge her, men jeg har jobbet med forskjellige ting, forteller en smørblid og svært imøtekommende Zahl Ødegård fra kontoret inne i det nye kulturhuset.
Det var jobben som personalkonsulent i kullselskapet Store Norske på Svalbard som bragte ham til øya i sin tid. En stillingsannonse han helt tilfeldig så tok ham fra Det Norske Veritas i Stockholm til Svalbard.
– Den tiden der var det lite interesse for å slippe turister til på Svalbard, mens nå er det en av hovednæringene.
Longyearbyen lokalstyre heter organisasjonen som utfører det som er både kommunale og statlige oppgaver på Svalbard.
Longyearbyen kulturhus sto ferdig i 2010 og var et prosjekt Roger Zahl Ødegård jobbet mange år med.
– Jeg har hatt variert utfordringer i arbeidslivet disse årene siden 1986. Det har vært utrolig mange hyggelig mennesker å jobbe med, men med en «turnover» på ca. 20 % per år mister man venner, men det kommer nye. Andre ting jeg liker ved Svalbard er en fantastisk flott natur. Jeg har vært mye på tur, først og fremst med snøscooter og noen ganger langs vestkysten med båt. Det er storslått. Jeg blir aldri lei av å se på denne mektige naturen. I nesten ti år hadde jeg også en selvtegnet hytte. Det var en hyggelig avveksling. Den er nå solgt, men ligger på det eneste området som er tilgjengelig via bil fra Longyearbyen.
– Si litt om kinodriften da!
– Vel, vi er verdens nordligste kino! Før kunne vi ikke skryte av det, for russerne la ned sin bosetning i Pyramiden. Vår kino er like moderne som enhver annen. Vi startet med digital projeksjon i desember 2010. Vi viser de samme filmene som på fastlandet, men har forestilling kun onsdager og søndager. Ofte er det kun en forestilling per film, men det finnes unntak. Jeg kan nevne Bølgen, Flåklypa- og James Bond-filmer. Vi har en flerbrukssal med plass til 244 personer, som med løse stoler kan ta 304 personer, eller 580 dersom vi skyver inn amfiet og rigger til konsert med stående publikum.
I 2014 var det 5.700 besøkende på kino.
– Besøket har holdt seg stabilt. Vi har et utrolig rikt kulturliv og kino holder seg. Deler man besøkstallet på 2.000 innbyggere, er det 2,85 besøk i snitt per person, så jeg tror vi er godt over snittet. Det er også mange barn her. Men utfordringen er at det totalt sett er få mennesker, så vi klarer ikke fylle salen flere ganger og det meste går med underskudd.
– Er det spesielle utfordringer?
– Nei, ikke nå. Før var det det med å få aktuell film, mens nå får vi det vi vil ha. Før var det dette med frakt, som var uhyre kostbart, mens nå er 200.000 kroner i utgifter til det borte. Her har vi verdens raskeste bredbånd, så det meste er problemfritt.
– Hvordan markedsfører dere kulturhuset?
– Det skjer kun via Facebook og våre hjemmesider, samt infoskjermer i kulturhuset og mot gangveien. Vi hadde annonser i avisen, men det ble dyrt. Vi har prøvd en stund og merker ingen nedgang i besøket. Foruten egen Facebook-side finnes det også andre lokale Svalvard-sider på Facebook hvor vi forteller om ting som skjer. Det er også en Visit Svalvard turistinformasjon hver uke hvor alle arrangement nevnes.
– Du er engasjert i Norsk Kinoforbund!
– Ja, vi har vært medlem i mange år og i løpet av det siste året har vi tilnærmet fordoblet medlemsmassen. Det nye er at organisasjonen ikke tidligere har vært for kommunale kinoer. Jeg tror mange har meldt seg inn fordi de føler at de kan bli stående alene uten å være knyttet til en slik interesseorganisasjon som Norsk Kinoforbund er. Vi har en meget dyktig leder med lang fartstid, Marianne Hoff, mens jeg er nestleder i styret.
– Hun gir seg i 2016, vet vi.
– Vel, jeg tar ikke over. I den nærmeste fremtid er det usikkerhet knyttet til småkinoene som er i fokus, og vi er svært spente på hvordan filmleieavtalene vil bli. Vi er også usikre på hva som skjer dersom Film & Kino får en annen rolle.
– Hvordan ser du på kinobransjen her fra det høye nord?
– Det er mange flinke folk i bransjen. Mange er interessert i selve faget og dyktig på det organisatoriske. F.eks. vil jeg trekke fram Marianne Hoff og Arild Kalkvik som to som brenner skikkelig for kinovirksomheten i Norge. Det er mer enn en jobb! for mange!



Facebook
RSS