KINOMAGASINET PÅ BIFF 2019
KINOMAGASINET deltar på årets Bergen internasjonale filmfestival (BIFF) – den 20 i rekken – takket være reise- og oppholdstøtte fra festivalen.
BERGEN: Blant endringene som Norsk filminstitutt (NFI) vurderer er å slå sammen tildelingene av støttemidler til både kinofilm- og videofilmdistribusjon.
Det opplyste Julie Ova, avdelingsdirektør formidling hos Norsk filminstitutt (NFI), under Konvent for filmformidling 2019 (det tredje i rekken), som fant sted under åpningsdagen av Bergen internasjonale filmfestival (BIFF), onsdag 25. september.
Julie Ova, avdelingsdirektør formidling hos Norsk filminstitutt (NFI). Foto: John Berge, KINOMAGASINET.no ©
Det gis nå seks millioner kroner pr. år til distribusjontilskudd av importerte film i regi av NFI. Fem millioner kroner av disse går til kinofilm, mens ca. en million kroner går til videofilm.
– Nå vurderer vi å slå sammen potten for kino og video, og vil tenke nytt. Målet vårt er hvordan finne ut hvordan vi best får kvalitetsfilmen ut til folket. Hva fungerer bra og er til hinder for god distribusjon? sa Ova, og la til at dette er noe NFI håper på å få innspill fra bransjefolkene fra under dette tredje filmkonventet i regi av BIFF.
Det er et eget utvalg som vurderer filmene, uavhengig av sjanger og målgruppe (barn eller voksne). Formålet med tilskuddsmidlene er at det skal bidra til bredde og kvalitet og økt tilgang på kvalitetsfilm for barn på kino og i andre formidlingsvindu.
Utvalget består av Christin Berg (Nordisk Film Kino), Lars Fuglevik (Odeon Kino AS) og Karsten Meinich (Montages), og skjer etter vurdering av NFI i henhold til forskrift om filmformidling.
Utvalget er muligens noe frankofile, de har en forkjærlighet for franske filmer viser tallene.
Stig Andresen, fagleder enhet for tilskudd til filmformidling hos NFI, la frem tall og statistikk om hvordan ting har gått etter at NFI overtok fordelingen av midlene etter at Film & Kino mistet kontrollen over Norsk kino- og filmfond (NKFF). Til fondet innbetales 2,5 % i kinoavgift og 3,50 kroner pr omsatt fysisk videogram.
The man with the numbers: Stig Andresen, fagleder enhet for tilskudd til filmformidling his Norsk filminstitutt (NFI). Foto: John Berge, KINOMAGASINET.no ©
Det er to typer «tilskudd». En type gir maks 120.000 kroner og herav maks 50 prosent av filmlanseringsbudsjettet, mens den andre typen er en underskudssgaranti, som garanterer for budsjettert inntekt opp mot 70 %. Dette beskriver NFI som et «sikkerhetsnett for den brede kvalitetsfilmen». Regnestykket her er garantibeløpet minus billettinntektene er lik tilskuddet.
Som Andresen viste frem i en plansje betyr det at suksessfulle tilskuddsfilmer ikke får en rød øre, da de rett og slett er bedriftsøkonomisk lønnsomme, eksempelvis Moonlight, Min pappa Toni Erdmann, mens i den andre enden av skalaen fikk floppfilmer store beløp: Lærer Frosk 254.664 kroner, Nabospionen 254.683 med flere.
Stig Brekke fra den distributøren Kontxfilm tok senere på dagen ordet og sa at hadde det ikke vært for nettopp denne underskuddsgarantien, så ville han ikke vært i bransjen.
– Jeg konkurrerer med Disney-filmer på barnefilm, så denne ordningen hjelper meg, sa Brekke.
Oversikt over tilskuddene NFI har gitt de tre siste årene, til filmimport av utenlandsk såkalt kvalitetsfilm.
Så er titusenkroners spørsmålet: kaster Staten penger etter filmer som ikke har publikumstekke på linje med de store filmene?
– Nei, det gjør vi ikke, sa Stig Andresen.
Europeiske filmer er de mest populære av tilskuddsvinnerne.
– Vi fullfinansierer ikke disse filmene. I snitt koster hvert kinobesøk på en utenlandsk kvalitetsfilm 21 kroner i våre skattepenger. Den dyreste kostet 334 kroner og den billigste kostet tre kroner.
PS! Annen visning av film var ikke tema for årets konvent. Dog ble fysisk video nevnt noen ganger og selvsagt strømming. Men hovedfokuset var kinofilmdistribusjon.
Grafen viser antall filmer med gitte besøkstall som har fått tilskudds fra NFI. 35 av de som fikk tilskudd ble sett av opp til 2500 på norske kinoer, osv.
Facebook
RSS