NFI-direktøren om endringene

Direktør Sindre Guldvog i Norsk filminstitutt (NFI). Foto: John Berge, KINOMAGASINET.no ©

OSLO: NFI-direktør Sindre Guldvog gyver på endringene som regjeringene foreslår med friskt mot. Her utdyper han overfor kinobransjens fagblad flere av nøkkelpunktene i stortingsmeldingen «En framtidsrettet filmpolitikk».

– Hva skjer i praksis med Norsk kino- og filmfond (NKFF), som flyttes fra Film & Kino til Kulturdepartementet.

– Det blir da NFI som skal forvalte fondet og slik jeg forstår det skal det skje fra nyttår.

– Hva betyr begrepet plattformnøytralt i praksis?

– Dette må vi ta steg for steg og i samarbeid med bransjen om hvordan vi implementerer denne føringen, men det betyr jo at man ikke skal låse tilskuddsordningene til en bestemt plattform. Det blir slutt på at det låses mot kino.

– Kan det bety at filmene skal lanseres samtidig på flere plattformer?

– Det kan det bety, men det behøver ikke bety det. Vi må i dialog med bransjen og finne gode måter som ivaretar en god spredning og imøtekommer publikums behov om å se filmene og seriene raskt etter lansering, men også sørge for bransjens behov for å få maksimalt ut av det totale forretningspotensialet.

– Nå er det tidvis vanskelig å finne norske filmer både fysisk og digitalt. Ønsker dere å gjøre dette enklere for publikum, enten de vil kjøpe filmene fysisk eller digitalt, eller leie de digitalt?

– Det er for tidlig å gå i detaljer på hvilke virkemidler vi vil bruke, men tilgjengelighet er et sentralt stikkord kombinert med at produsentene selvsagt må få styre den forretningsmessige delen av sine produksjoner.

– Kulturminister Thorhild Widvey nevnte kinoen som visningsted, samt sofaen og på trikken. Betyr det at kinoen ikke lenger er det viktigste visningsstedet – eller skal vi si plattformen?

– Slik oppfatter jeg det ikke. De fleste vil være enige om at kinoen, inntil videre, er stedet hvor man har den sterkeste filmopplevelsen og det stedet som er best egnet til å se film. Men samtidig må man ta hensyn til forbrukernes ønsker. Om de vil se filmen på nettbrett eller andre måter, så skal de få anledning til det.

– Nå er systemet låst slik at når en film tas av på kinoene, f.eks. om den ikke slår an, så kan det ta månedsvis før den eventuelt utgis fysisk og/eller digitalt, om den da i det hele tatt lanseres på den måten. Burde det ikke vært slik at en film umiddelbart ble lansert som videogram etter en kinorunde?

– Mange mener det, og her vil vil gå i dialog med bransjen. I dag er det ingen regler som beskriver hvordan en film kan lanseres. Det er litt sedvane og makt fra forskjellige aktører, som gjør at vi har dagens spilleregler. Mange vil ønske å diskutere dette og se på det med friske øyne. Men det finnes ingen løsning som bare har positive sider. Hvis noen vinner, så vil andre tape, men her gjelder det å maksimalisere helheten.

– Hva synes du om at NFI nå får et totalansvar, inkludert Film & Kinos tidligere oppgaver?

– Jeg synes at det er en ambisiøs filmmelding og jeg er glad for at regjeringen viser et stort ansvar og interesse for filmfeltet. Vi får noen nye oppgaver og de skal vi forsøke å utføre så godt vi kan.

– Er det det ikke naturlig at dere også overtar Bygdekinoen, ettersom Film & Kino mister inntektsgrunnlaget?

– Vi går i dialog med Film & Kino og håper å finne et godt samarbeidsklima for hensiktsmessige grenseoppganger om hva de skal gjøre og vi skal gjøre. Jeg tror på dialog i den sammenheng og at man ikke skal være så bombastisk i dag.

Les hva stortingsmelding 30, «En framtidsrettet filmpolitikk», innebærer i en større sak her.