Nei fra kinoene til nettkino-prosjektet

NETTKINOBRUDD: Administrerende direktør Guttorm Petterson i Film & Kino og daglig leder Svanhild Sørensen i Kulturmeglerne frontet sammen nettkinoprosjektet 1. april 2016. Da var det ingen aprilsnarr at kinoene ønsket å bli en Video on Demand-aktør. Men nå er prosjektet skrinlagt fra de initielt deltakende kinoene. Foto: Kulturmeglerne



Med prosjektet Nettkino skulle de norske kinoene fylle tre inn på VOD-markedet. Men nå har kinoene trukket seg.



I en pressemelding selveste 1. april 2016 gikk initiativtaker Kulturmeglerne AS og bransjeorganisasjonen Film & Kino storslagent ut med beskjed om at de ville tette «det svarte hullet», der publikum ikke kan få sett filmen noe sted før den kommer på strømmetjenester eller Blu-ray og DVD flere måneder etter kinolanseringen.

Og det var ingen aprilsnarr, må vite! Kinoene skulle omsider tre inn på den digitale visningsarenaen for filmer.

(Les mer om presentasjonen her.)

Men straks kinoene fikk vite mer om hva nettkinoprosjektet faktisk innebar, trakk representantene seg fra styringsgruppen, opplyser kilder i kinobransjen.

Kildene sier at Kulturmeglernes VOD-prosjekt hadde mange usikre faktorer og at det var vanskelig å se for seg at kinoene hadde noe som helst i prosjektet å gjøre.



Flere kilder mener også at initiativtakeren Kulturmeglerne gikk alt for høyt ut i startfasen, hvor de som var i styringsgruppen ble tatt til inntekt for at de var med på opplegget, før de egentlig visste detaljene.



«SER IKKE FORRETNINGSMODELLEN»


Administrerende direktør Guttorm Petterson i Film & Kino bekrefter overfor KINOMAGASINET at bransjeorganisasjonen for kinoene er ute av nettkinoprosjektet.



Petterson forklarer at flere kinoer i utgangspunktet syntes at dette kunne være en spennende mulighet, slik at kinoene klarer å utnytte vinduet for filmlanseringene bedre.



– Men det viser seg at det er mange som ikke helt ser forretningsmodellen, og det er et åpent spørsmål om rettighetene kan defineres som kinorettigheter. I tillegg er det mange andre utfordringer, sier Petterson.



Han forteller at kinorepresentantene i styringsgruppen har trukket seg, herunder Nordisk Film Kino, SF Kino og Hamar Kino.



– Kan du si mer om bakteppet for dette?

– Kinoene klarte ikke å se at det hele skulle svare seg økonomisk, ettersom det også var en del kostnader forbundet med det. Så er det selvsagt en fare for å åpne et vindu på det viset, gjør at andre rykker frem i køen – at andre aktører kan komme med tilsvarende, og det er det farer forbundet med, sier Petterson.



– Slik situasjonen er nå, kan en norsk film forsvinne fra kinoene etter kort tid. Og forbrukerne har vanskeligheter med å finne de igjen, enten digitalt eller fysisk. Hva slags forslag har kinobransjen for å bedre denne situasjonen?


– Det er dette er det som gjør det vanskelig for publikum; å vite hvor man kan finne filmer, det såkalte «sorte hullet», hvor filmene blir borte er uheldig på mange måter. Det blir brukt mye midler på markedsføring som man ikke får igjen. Hva som er løsningen vil variere fra film til film. Det ofte på tampen av kinovisningene av produsenter og distributører begynner å tjene pengene som skal dekke innvesteringen. Da er det viktig å utnyttte alle muligheter, spesielt hos Oslo, Bergen og Trondheim-kinoene. Man kan ikke «drepe» kinofilmen ved å sende de ut på andre kanaler for tidlig. Så dette er en balanse, sier Petterson.



«FORRETNINGSMODELLEN HENGER IKKE SAMMEN»



Jon Einar Sivertsen, COO (Chief operating officer) hos SF Kino i Norge, bekrefter overfor kinobransjens fagblad at SF Kino ikke ønsker å være med å videreutvikle nettkinoprosjektet i regi av Kulturmeglerne. 



Etter to møter i styringsgruppen ga Sivertsen skriftlig beskjed om at SF Kino ikke blir med videre.

– Det stemmer. Vi er ikke med i prosjektgruppen lengre. Vi ser ikke noe interesse av å være med i nettkinoprosjektet. Det er ikke interessant fordi forholdet mellom kostnader, og det vi vurderer som muligheter, ikke står i stil. Forretningsmodellen henger ikke sammen slik vi vurderer det og har for mange usikkerhetsmomenter.

Sivertsen sier at kinokjeden var interessert i å høre hva prosjektet var for noe og om det var «noe vi kunne jobbe videre med».

– Da vi ble med kjente vi ikke elementene i forretningsmodellen. Da vi fikk vite de, så var var det ikke like aktuelt for oss.



– Hva er det dere spesifikt ikke kan akseptere?



– Det vil jeg ikke gå i detaljer på. Det vi fikk se passet ikke for oss.



«KINOVINDUET ER HELLIG OG UANGRIPELIG»



Espen Jørgensen, kinosjef på Hamar og leder for KinoAlliansen AS, bekrefter overfor kinobransjens fagblad at han trakk seg fra det han kaller «referansegruppen».

– Jeg så etterhvert at dette var det vanskelig å gå videre med. Mest av alt fordi vi kom i en litt underlig situasjon, hvor vi skal forhandle filmleie med distributørene. Sett fra min side er kinovinduet nokså hellig og uangripelig. Vi kan ikke på den ene siden si overfor distributørene at vi vil oppretteholde vinduet vårt for alt det er verdt, for så på den annen side aktivt gå inn og lage huller i det, forteller Jørgensen.

Han sier også at økonomien i prosjektet gjorde at det ville vært relativt kostbart for en liten kino som Hamar kino å være med.

– Kinoalliansen var som sådan ikke representert i gruppen, men skal snart ha en samtale med Kulturmeglerne og behandle deres henvendelse på et prinsipielt grunnlag.


«LIVREDD»


Arild Kalkvik, kinodirektør i Trondheim, leder for KinoNor og styreleder i Film & Kino, sier at kinoene gjerne ville være med.

– Vi trodde at en del av tingene som må avklares i forhold til det hele, skulle bli avklart. Men så ville de bare gå i gang med et prøveprosjekt, uten at noe var avklart, hevder Kalkvik.



– Og da blir jeg livredd. Jeg har ikke vært mye involvert i prosessen, men jeg skjønner at både distributører og kinoer er bekymret, hvis man skal gå i gang å teste det ene eller det andre uten avklaringer.

– Kulturmeglerne sier at de er i samtaler med kinoer som er interesserte?

– Vi kan ikke si til kinoene at de ikke skal være med. Men jeg ville aldri turt å være med før alt er avklart, sier Kalvik.

MENER PROSJEKTET ER STYRKET



Daglig leder i Kulturmeglerne, Svanhild Sørensen, forsøker overfor KINOMAGASINET å avdramatisere at kinoene har trukket seg:



– Vi har fått mye ut av de få møtene vi hadde. Prosjektet er definitivt styrket, hevder Sørensen. 



– Utover SF Kino, som var først ute med formelt å trekke seg fra styringsgruppen, har enkelte kinoer bekreftet muntlig at en styringsgruppe ikke er et hensiktsmessig forum videre, men at de ønsker å ha dialog og bli orientert om prosjektets fremdrift.



Kulturmeglerne forklarer nærmere om hva som har skjedd, og svarer på kritikken og veien videre for prosjektet i en egen artikkel her.