Kinotopper om Utøya: 22. juli: «Det er ingen lett film å velge å skulle se. Men den vil finne sitt publikum.»

Utøya 22. juli-plakat. Andrea Berntzen spiller hovedrollen som «Kaja» – en fiktiv person basert på ekte personer som var på øya. Foto: Agnete Brun.

Christin Berg og Lars Fuglevik har nå sett Utøya: 22. juli-filmen to ganger. De er begge veldig usikre på hvor mange som orker å se filmen på kino.

– Jeg er enig i at det ikke er en film for alle, men tenker at man skal ha en god grunn til å ikke se den, sier SF Kinos programsjef, Lars Fuglevik.

– Jeg tror det er veldig individuelt hvordan man vil reagere på filmen. Noen står nært til hendelsene enn mange av oss andre. Slik jeg opplever det er det en viktig film som er gjort med verdighet på en skikkelig måte, som jeg har opplevd er Erik Poppes intensjon, sier Lars videre.

Han og kollega Christin Berg, programdirektør hos konkurrenten Nordisk Film Kino, så igjen filmen på nytt under premierevisningen på filmfestivalen i Berlin mandag 19. februar 2018.

Christin Berg sier det er en veldig sterk film og taler ungdommenes sak. Det føltes viktig å se filmen for å forstå litt av det de har vært gjennom.

– Jeg ble helt satt ut følelsesmessig da jeg så den første gang. Det er en påkjenning å se filmen. Det er en vanskelig film å se siden det er så smertefullt. Jeg er glad jeg har sett den to ganger, og vil absolutt anbefale å se den. Folk må finne ut om de orker å se den, så får vi se hvor mange det er, sier Berg, som ikke tør spå publikumspotensialet for Erik Poppes Utøya: 22. juli.

– Hva tenker du om besøkspotensialet, Lars?

– Det er det vanskelig å si noe om. Det er ingen lett film å velge å skulle se. Men den vil finne sitt publikum. Den er en av snakkisene her nede, fordi den er så særegen i formen og tar opp noe så tett i folks bevissthet. Det er fantastiske skuespillerprestasjoner av amatøren.

– Jeg har full forståelse at mange vil synes det er vanskelig å se den, sier Christin.

– Det er klart mange vil vegre seg for å se filmen. Vi brukte halve kvelden i går på å snakke om filmen. Det vil skje i Norge også. Det er en film det ikke er mulig å holde seg likegyldig til. Mange vil snakke om den og bry seg.

 

Christin Berg mener det er imponerende å tenke på at filmen utført i en tagning.

– Den er rett og slett godt laget. Den fungerer godt som film uavhengig av temaet.

Lars Fuglevik mener også at det kan være at man ikke vil utsette seg for det å se filmen, eller synes det blir for vanskelig.

– Man skal ha respekt for det, sier Lars. Han mener filmen tar tilbake noe av det som virkelig var det grufulle som denne dagen inneholdt. At det alle disse ungdommene ble utsatt for – det verst tenkelige, fanget på en øy – løfter filmen frem, og rydder til side alt det andre som er blitt stående igjen: terroristen og trøbbel med beredskapen. Filmen er midt oppe i det ekstreme som skjedde, mener SFs programsjef.

– Hva følte du selv?

– Jeg så den i Tromsø i januar og nå i Berlin. Den gjør et veldig sterkt inntrykk. Det er vanskelig å si så mye om den, fordi den inngår i et nesten utenkelig scenario. Flere filmer har brukt grepet med et kamera uten klipp. Her blir det nærmest en dokumentarisk virkning med eksakt tidsbilde som handlingen foregikk på. Det fungerer så absolutt.

– Kan den vinne hovedprisen?

– Det er også vanskelig å si. Men den er en av de som er med i diskusjonen, og jeg blir heller ikke overrasket over om Andrea Berntsen ligger langt oppe på listene med hensyn til skuespillerpris. Erik Poppe sa fra scenen at det føles underlig å skulle konkurrere med en slik film, forteller Lars.

Jan Schou fra Kvinesdal kulturhus og kino er også tilstede på filmfestivalen i Berlin.

Han sier at filmen er laget anstendig, samtidig som den er grusom. Spesielt at det er så kort tid siden terroren skjedde, kan sikkert for noen føles at det kommer for tett på.

Også Schou er usikker på hvordan den vil gå på kino.

– Jeg er glad det er Erik Poppe som har hatt hånd om regien, han har laget et mesterverk som er så intenst at det nesten føles ubehagelig å se på. Med bruk av unge amatørskuespillere, blir filmen enda mer troverdig.Andrea Berntzen gjør en fremragende rolle. Vi må også tåle å sette opp filmer som vi vet vil skape debatt og sinne og dette er en slik film, mener Jan.

I etterkant av visningen har flere norske medier anmeldt filmen. NRKs filmkritiker Birger Vestmo kaller filmen et mesterverk og gir den terningkast seks. Det samme gjør Dagsavisen. De beskriver den som «grusomt god». VG og Aftenposten gir terningkast fem. VG skriver at filmen er nyttig og får til det den prøver på – å minne oss på hvor brutalt det var. Aftenpostens anmelder mener det er vanskelig som kritiker å forholde seg til den på grunn av hendelsene den beskriver. Dagbladet gir terningkast fire, men antyder at den kommer noe for tidlig på hendelsene.

The Hollywood Reporter skriver: «Do people want to or can we even expect people to pay to live or relive this kind of experience?»

Filmen ble både bejublet, med klapp, og buing under visningen i Berlin. «Det er første gang jeg kan huske å ha hørt buing på Berlinalen», meldte Indiewire-kritikker David Ehrlich på Twitter.

En av de overlevde fra Utøya-massakren mener at filmen ikke er realistisk og grusom nok. Overfor NRK Troms sier Hanne Linaker fra Bardu:

«Filmen er basert på en fiktiv person og hennes fiktive opplevelser. Og når filmen attpåtil ikke er «grusom» nok, så blir det ikke riktig. Valgene han (Erik Poppe. Red. anm.) har gjort, har gitt filmen et skrekkfilmaktig preg. Det er ikke heldig.»