Kinodirektør skrev musikkbok om sin store helt

På dagtid driver han SF Kino i Norge, men på kveldstid er det Sammy Davis., Jr. som er den store hobbyen for Ivar Halstvedt. Nå har han skrevet bok om sin store barndomshelt. Foto: John Berge, KINOMAGASINET ©

Det er ikke bare kinodrift og filmer som opptar SF Kinos toppmann i Norge. Han er også en lidenskapelig musikkentusiast.

En stjerne blinker nemlig sterkere enn noen av de andre på Halstvedts stjernehimmel.

Ivar Halstvedt har elsket Sammy Davis, Jr. siden han så ham opptre på TV. Da var SF Kino-direktøren bare fire år. 43 år senere er han klar med den definitive indeksboken.

Sammen med tyske Florian J. Kerz har Ivar Halstvedt utgitt boken «Beyond Bojangles – The Sammy Davis, Jr. Encyclopedia».

Bokens tittel henspeiler på en av artistens største hits, og vil indikere at han er så mye mer enn akkurat den. Dermed er boken et komplett indeks over alle plateutgivelser og konserter som han holdt, og er på godt over 500 rikholdige sider.

– Sammy Davis, Jr. har vært den største hobbyen min de siste 25 årene, forteller Halstvedt inne på SF Kino-kontoret bak Slottsparken.

Og for å være en hobbyforfatter som altså nylig har utgitt et leksikon om favorittartisten, eller favorittentertaineren som Halstvedt ville ha sagt, er Halstvedt i seg selv et levende leksikon når han begeistret forteller om den vesle karen som kun var 1,64 cm høy og veide 60 kilo.

På sin avskjedsturne i 1989 kom Sammy Davis, Jr. til Norge, men Ivar Halstvedt var ikke der. Det var kul umulig å få permisjon fra Forsvaret.

– Jeg var fire år da jeg så ham på TV. En liten kar som danset og sang. Jeg ble smittet av det. Hvem er det, spurte jeg. Mamma sa: «Sammy Davis, Jr. En fantastisk artist.» Jeg kunne ikke vært mer enig. Dette var i 1971.

– Fikk du sett «noen av de andre» da?

– Ja, jeg så Sinatra i 1991. Jeg liker alle fra den æraen. Tony Bennet, Dean Martin …Dette var artister fra en tid hvor entertainerne virkelig var entertainere. De hadde stil, så bra ut og var utrolig kule. De hadde en «attityde». Og folk liker musikken den dag i dag grunnet det. De var ordentlige stjerner, ikke kvisete femtenåringer som slår igjennom. Fra en tid godt voksne menn var toneangivende. Det nærmeste vi kommer i dag er vel George Clooney.

– Står musikken hans og denne type artister deg like nært som filmen?

– Ja.

– Hva var det unike med Sammy Davis, Jr.?

– Sammy kunne alt, behersket alt. Det er fascinerende med de som kan alt. Han var også en foregangsmann innen amerikansk politikk, og i arbeidet for borgerrettigheter. Nixon sendte ham til Vietnam for å underholde. Han stilte opp for alt og alle. Han kunne spille hvilket som helst instrument, og kunne overta instrumentene til alle i bandet. Han vokste opp i Vaudeville-æraen og lærte seg alt det de gjorde på scenen. Men han kunne ikke lese eller skrive og familien var stadig på rømmen fra barnevernet. På plakatene presenterte de ham derfor som Sammy the Silent Midget, en angivelig 37 år gammel dverg. Faren hans var snill, ikke slem og kontrollerende som Michael Jacksons far, forteller Halstvedt og legger også ut om hvordan favoritten havnet i klinsj mellom de svarte og hvite i USA.

Sammy Davis, Jr. ble etter mange hardtarbeidende år verdens best betalte artist, men tross enorme inntekter ble han aldri så rik som inntektene skulle tilsi. Mange sto på lønningslisten og han brukte penger i vilden sky. Han levde veldig på forskudd. Tross at han sluttet med narkotika i 1978 og alkohol i 1983, fikk han dessverre kreft da han dro på det som skulle bli hans siste verdensturné, Together Again / The Ultimate Event Tour med (først) Dean Martin, Frank Sinatra og så Liza Minelli som erstatter for Dean Martin.

– Jeg samler på det meste med ham. Ikke bare platene, men også eiendeler. Noe av det sjeldne jeg har er et par håndsydde Gucci i størrelse 39, mansjettknapper og en statue. Det er flere samlere rundtomkring i verden, så det er konkurranse om disse tingene.