
Norske kinoer med Dolby Atmos:
(Antall saler i parantes – i kronologisk rekkefølge fra installasjonstidspunkt)
Kristiansand (1) - UCS - Yamaha forsterkere og høyttalere – 30.11.2012
SF Kino Sandvika (1) - UCS - Yamaha forsterkere og høyttalere – 10.12.2012
Bergen kino (1) - UCS - Yamaha forsterkere og høyttalere – 09.12.2013
SF Kino Stavanger (1) – Videvox – 22.10.2013
Trondheim Kino (1) – Videvox – 08.11.2013
Sortland kino (1) – UCS - Yamaha forsterkere og høyttalere – 11.04.2014
Kvinesdal (1) – Videvox – 04.07.2014
Notodden kino (2) – Videvox –11.12.2014
Filmens hus, Oslo (1) – Kino & AV Teknikk – 28.08.2014
Fosnavåg (1) - UCS - Samarbeid med Bright. – 03.12.2015
Krona – Kongsberg Kino (3) – 31.07.2015 – UCS
Kulturbadet i Sandnessjøen, Alstadhaug kommune (1) – 22.08.2015 – UCS
Lørenskog Kino (1) – UCS – 28.08.2015
Lyngdal Kino (1) – Videvox – 18.11.2015
Hamar Kino (1) – Kino & AV Teknikk – 16.12.2015
Storstova Bryne (1) – egeninstall/Videvox - 16.12.2015
Kommende kinoer med Dolby Atmos-saler i 2016:
Gjøvik Kino (2) – UCS – januar 2016
Lillehammer Kino (1) – Videvox – 18.03.2016
Edda Kino (1) – Haugesund (jan/feb 2016)
SF Kino Sandnes (1) – våren 2016
Flekkefjord Kino (2) – sommeren 2016
Dolby Atmos gir filmskaperne muligheten til å plassere nøyaktig så mange som 128 lyder fordelt på 64 separate lydkanaler. Det er en god del flere enn konvensjonelle 5.1, 7.1 eller 9.1-baserte systemer. Den største forbedringen med lydsystemet Dolby Atmos, foruten enda mer nøyaktig plassering av lydene, er muligheten til lyd overfra, i taket. Det gir store muligheter til mer nøyaktig å plassere lyd fra objekter som flyr forbi – som flyvefiskene i Life of Pi – eller fly, helikoptre, fugler, bølger, vind og så videre. Kilde: KINOMAGASINET/John Berge
En vannlekkasje i 2014 ga grønt lys for forbedringer hos Hamar Kino. Rett før julen 2015 fikk kinopublikum en ny storsal med forbedret lys- og lydkvalitet.
Installasjonen av Dolby Atmos og lysene ble gjort av Kino- & AV Teknikk etter anbudskonkurranse via Doffin.no. De vant over sterke konkurrenter som Unique Cinema Systems og Videvox.
– Før investeringsbeslutningen var det ikke noe merkbart press fra publikum om Dolby Atmos. Men litt spesielle omstendigheter gjorde det lett å velge å gjøre en slik investering nå, når storsalen uansett måtte stenges for flere uker, og stillas rigges for å skifte himling, etter skade som dekkes av forsikring, forteller kinosjef Espen Jørgensen til KINOMAGASINET.
– Det er nå over tre år siden lydformatet Dolby Atmos kom og snart har 20 norske kinoer dette systemet. Er Dolby Atmos noe en moderne kino «må ha», eller er det bare en «motetrend» innen kinobransjen, eller en reel nyvinning?
– Det er vel drøyt å si «må ha» – det tror jeg ikke. Men alle kinoer må fornye seg i blant, og Atmos er uansett en reell nyvinning, som kan by på fantastiske opplevelser, og en styrking av kinoens posisjon som Stedet for Unike Filmopplevelser. Isolert sett er det likevel neppe en investering som betaler seg tilbake særlig raskt. Jeg skulle gjerne sett at tilbudet av film med Atmos-miks ble betydelig større.
Storsalen i Hamar Kino har plass til 480 personer.
– Jeg er veldig glad for at man aldri falt for fristelsen for å bygge om til flere småsaler, som så ofte ble gjort på 80- og 90-tallet. Det er ikke så ofte vi fyller salen, men det er kjempegøy når det skjer og god butikk!
– Og det er lysmessige forbedringer også. Kan du si litt om det?
– Vi måtte uansett bytte hovedbelysning når vi byttet himling, den gamle var dessuten glødelampebasert. Nå ønsket vi LED-belysning. I himlingen er det installert generell hvit belysning. På sideveggene av teglsten er det noen originale dekorlamper som også er av teglsten, og vi ønsket å utnytte disse også videre, men gjerne på en ny måte. RGB-belysningen her gir oss nå mulighet til å lage stemninger i salen som vi selv ønsker, ved bruk av farger. Dette kan tilpasses ulike publikumsgrupper eller filmgenre/-tema. Kan også selvsagt bare lyse hvitt, noe det antagelig oftest vil gjøre.
– Hva var mest gledelig med kinoåret 2015 for din kino, med hensyn til driften?
– Jeg gleder meg mest over at det har vært et jevnt godt tilfang av god film til publikum, og at vi beviser at interessen for å gå på kino fremdeles er solid hos publikum – selv om vi har noen utfordringer.
– Er du fornøyd med årsresultatet ditt, og kan du gi noen detaljer rundt dette?
– Ja, jeg er godt fornøyd! En besøksøkning på 16 % og en omsetningsøkning på 26 %, gir god grunn til det. Dette gir overskudd, fornøyde eiere, og muligheter for avsetning.
Hamar Kino hadde i 2015 178.392 besøkende, mot 153.238 i 2014. De er landets femtende største kino i antall besøkende.
– Hvilke endringsprosesser skal kinoen gjennomføre i 2016?
– Det er ingen større endringer planlagt for Hamar Kino nå videre.
– Vil dere øke billettprisene?
– Økning av mva-satsen gjør at vi vil legge på billettprisene, i snitt med fem kroner.
– Hvordan anser du filmåret 2016 vs filmåret 2015, rent repertoarsmessig. Jeg tenker her både på utvalget av amerikanske og norske filmer?
– Det kan se ut til å bli et år med mye film, i hvert fall. Noen solide oppfølgertitler, både amerikanske og norske, gir grunn til å tro på et rimelig godt kino-år, men antagelig litt lavere besøksmessig enn 2015.
– Ble kino-året 2015 bedre enn du trodde på forhånd, mht. besøket som storfilmene oppnådde?
– Det blir aldri helt som man tror på forhånd. Noen prosjekter innfrir, andre gjør det ikke. Og så kommer det en og annen hyggelig overraskelse. Slik var 2015 også, og det endte bedre enn jeg hadde forventet, totalt sett.
– Hva slags besøk tror du Solan og Ludvig: Herfra til Flåklypa kan oppnå?
– Filmen har levert så det griner, og vil på de seks dagene den fikk gå i 2015 ha lagt seg inn på 3. plass på årets toppliste. Hedmarkinger er spinnville etter Flåklypa, det viste forrige film, og det gjentas nå. Hamar ligger på femteplass blant kinoene på denne filmen, vår normale plassering er 15. Den nye filmen vil rimelig sikkert oppnå samme besøkstall som den første.
– Bransjemessig: Hvordan ser du for deg veien videre med bransjeorganisasjonen Film & Kino?
– Vi trenger en bransjeorganisasjon som favner alle kinoaktørene. Veien videre må en finne ved hjelp av dialog, nytenkning, og organisasjonsmessig klokskap.



Facebook
RSS