Golimo tar seks år som byråkrat

Sveinung Golimo. Foto: John Berge, KINOMAGASINET ©

– Jeg har ikke noen ambisjon om å forbli byråkrat, sier Sveinung Golimo (38), som til våren går fra produsentjobben hos Norges mest suksessrike produksjonsselskap, Filmkameratene, til Norsk filminstitutt (NFI).

Golimo er ansatt som ny avdelingsdirektør for utviklings- og produksjonsavdelingen ved Norsk filminstitutt. Han vil da inngå i ledergruppen, og skal jobbe under den nyansatte NFI-direktøren, Sindre Guldvog.

– Jeg trives veldig godt i jobben min, og var ikke på jakt etter ny jobb. Men det var en veldig spennende utfordring når filmbransjen går gjennom en turbulent periode, sier Golimo til KINOMAGASINET.

Han starter i jobben til våren. Stillingen er en åremålstilling på seks år.

Det er viktig for Sveinung Golimo å fullføre produksjonene han jobber med hos Filmkameratene, hvor han har jobbet siden 2001, og nå er daglig leder og styremedlem.

– Vi gjør mer enn noen gang i Filmkameratene. Nå jobber vi med Burning, Operasjon Arktis og TV-serien Kampen om Tungtvannet.

Sveinung Golimo har ledet Norske Film- og TV-produsenters forening i seks år, frem til 2012, og er fortsatt styremedlem. Han er utdannet ved NTNU og Den Norske Filmskolen på Lillehammer.

– Etter seks år som styreleder i foreningen har jeg jobbet mye med filmpolitikk. Det blir spennende å se hvordan en ny regjering og kulturminuster påvirker rammene for dette området, sier Golimo til kinobransjens nettsted.

– Som privat produsent, hvordan har du opplevd Norsk filminstitutt?

– Vi er heldige i Norge, med gode støtteordninger. Det har vært en fin utvikling. Men som produsent føler jeg av og til at ting blir unødvendig byråkratisk – og av og til vanskelig å forstå, svarer han oppriktig.

Golimo mener at byråkratiet bør legge til rette for bransjen på en best mulig måte.

– Det er ikke Staten som skal utvikle bransjen, og Staten bør ikke legge unødvendige begrensninger på bransjen, legger han til.

– De største utfordringene akkurat nå?

– Nå er det utfordringer med forretningsmodeller som endrer seg, med både kinomarkedet og videomarkedet i endring, og vi ser at TV-kanalenes holdning til film endrer seg. Inntektstrømmen til de som lager film vil se annerledes ut fremover. Det er viktig at man følger med på at staten er med på endringene i markedet.