• Nyheter
  • ANMELDELSER
  • KINOBRANSJEN
  • LES MAGASINET DIGITALT
  • Om oss
  • Kontakt
  • LEDIG STILLING
KM
  • Nyheter
  • ANMELDELSER
    • Anmeldelse: The Fabelmans
    • Skuffende, svak og lite fengende thriller: Knock at the Cabin
    • Anmeldelse: Munch
    • Sært, spesielt og superbra: The Banshees of Inisherin
    • Anmeldelse: Babylon
  • KINOBRANSJEN
    • Flere nye abonnenter på KINOMAGASINET på nyåret 2023
    • Kun Dolby-utstyr i Altas nye kinosal
    • ODEON slo kinodagrekorden fra 2019
    • Filmweb har rundet 25 år. Her er historien om dette unike norske nettstedet.
    • Er over kneika, men fortsatt utfordrende
  • LES MAGASINET DIGITALT
    • KINOMAGASINET 8•2022
    • KINOMAGASINET 1•2022
    • SPESIALBILAG: Lange flate ballær III
    • Et abonnement gir deg gratis digitalversjon og bladet tilsendt i Posten
    • Beskyttet: KINOMAGASINET 6•2021
  • Om oss
  • Kontakt
  • LEDIG STILLING
  • Facebook

  • RSS

KINOHISTORIKK

Filmleiens historie og utvikling

Bjørn Hoenvoll under filmfestivalen i Haugesund i 2005. Foto: John Berge, KINOMAGASINET ©
Filmleiens historie og utvikling
admin
21. oktober 2014

Bjørn Hoenvolls karriere

Direktør i Nordisk Film Distribusjon AS fra 2007 til 2010

Direktør i Columbia TriStar Nordisk Film Distributors AS fra 1997 til 2006

Direktør i SF Norge AS fra 1989 til 1997

Direktør i Cinefilm/Narvesen fra 1986 til 1989

Direktør i Syncron Film AS fra 1988 til 1989

Daglig leder i Fram Film AS fra 1978 til 1986

Kinosjef, Trondheim Kino AS, 1976 til 1978

Distribusjons- og informasjonssjef i Norsk Film AS fra 1972 til 1976

Filmsjef i Universal/CIC, fra 1970 til 1972

Filmsjefassistent/filmsjef, Twentieth Century Fox AS, fra 1968 til 1970

Bankfunksjonær, Kreditkassen, fra 1965 til 1968

Som alle i bransjen har fått med seg, har det i 2014 vært stor uenighet mellom tidligere Oslo Kino og flere filmdistributører om filmleien kinoen skal betale.

Uenigheten går på hvordan man skal fordele de kronene som publikum legger igjen i billettluken. Men slike konflikter har vi hatt mange av opp gjennom årene.

Leiebetingelsene har nok blitt diskutert helt fra filmen kom til Norge i 1896, men vi kjenner ikke til noen store konflikter de første årene. Grunnen til dette er nok at kinoeierne også ofte var distributør/importør og dermed kunne «forhandle med seg selv». Man betalte ofte en fast sum for å vise filmen en uke. Leien var basert på filmens lengde, så man betalte altså pr. meter film.

Først rundt 1912 ble det innført en leie basert på én prosentsats av billettinntekten. Denne var vanligvis 25%. I 1920, samtidig som mange av landets kinoer ble kommunale, ble det innført en luksusavgift/skatt på kinobilletten på 10 % som kinoene måtte betale. Denne ble etter hvert økt og var under krigen kommet helt opp i 40 %. Filmleien skulle da beregnes av netto billettinntekt, altså etter at luksusskatten var trukket fra. Skatt på kinobilletter ble først opphevet i 1969.

Da lydfilmen kom i begynnelsen av 30-årene, ble leien høyere for disse, 32 %. Forhandlinger om filmleien foregikk nå mellom kinoenes interesseorganisasjon, Kommunale Kinematografers Landsforbund (KKL), og filmdistributørenes forening.

I 1953 ble filmleieprosenten – etter sterkt press fra de amerikanske studioene – hevet til 40 %. I tillegg kunne enkelte «store» filmer ha en sats på 45 %. Grunnet kinoskatten, som varierte en del frem til den ble opphevet, var det ikke store endringer på filmleieprosenten.

Med fjerningen av luksusskatten kom det derfor til harde forhandlinger mellom kinoene og filmdistributørene i 1969. Jeg skal ikke her gå i detaljer, men resultatet ble at filmleien for «vanlig» film ble 31,6 %. Noen av de forventede kassasuksessene, som måtte godkjennes av KKL, kunne få 35%, og i de tre største byene kunne disse gi en filmleie på mellom 40 og 50 %. Til gjengjeld skulle de små kinoene nå betale en filmleie på 25%.

Nå var det fred og fordragelighet, med noen små justeringer, frem til slutten av 1974. Da sa representantene for de amerikanske studioselskapene opp avtalen og meldte seg ut av distributørforeningen. Man mente at filmleien i Norge var for lav. Amerikanerne ville heller ikke akseptere at filmene som de mente skulle ha høyere leie skulle godkjennes av KKL. Konflikten varte i nesten to år, og enkelte filmer ble holdt tilbake. I 1976 stoppet de amerikanske studioene all leveranse til Norge. Boikotten varte i nesten et halvt år.

Resultatet ble at man i Oslo fikk en glideskala som førte til at de risikerte å måtte betale hele 50 % i filmleie på de «store» filmene. Bergen og Trondheim fikk 37 %. Vanlig filmleie ble nå 33 %, mens de små kinoene fortsatt betalte 25 %. Det var nå innført en minsteleie som kunne føre til at de mindre kinoene betalte 100 % i filmleie og mer dersom besøket på filmen var dårlig.

Så ble det igjen rolig i mange år. Filmdistributørforeningen og KKL forhandlet om filmleien annethvert år og prosentsatsen økte litt hver gang.

I 1997 var Filmleieavtalen blitt ganske komplisert. Kinoene ble delt inn i fire kategorier. A-kinoer, som var Oslo, Bergen og Trondheim. B+-kinoer som var de med et årlig besøk på minst 100.000. B-kinoer, som var de med et besøk på mellom 35.000 og 100.000. Og C-kinoer var de minste med et årlig besøk under 35.000.

For A- og B+- kinoene gikk filmleien for de ordinære filmene opp til 36 %. B-kinoene skulle betale 35 % og C-kinoene 25 %. For de store filmene ble det for Oslo avtalt en glideskalaleie mellom 37 og 50 %. Bergen og Trondheim fikk for disse filmene en skalaleie mellom 35 og 45 %. De to B-kinogruppene skulle betale henholdsvis 39 % og 38 % for disse filmene, mens C-kinoene fortsatt skulle slippe med 25 %.

Bakgrunnen for distributørenes krav om høyere filmleie var at kostnadene til kopier og markedsføring hadde eksplodert. Det var distributørene som var ansvarlig for markedsføringen.

Da jeg begynte i bransjen i 1968 besto markedsføringen stort sett av en- eller to-spalters annonser i riksavisene. Man jobbet i tillegg hardt for å få ukepressen til å omtale filmene. Med innføring av TV- og radioreklame, boards på trikker og busser, helsides annonser i aviser og tidsskrifter, sa det seg selv at kostnadene økte kraftig. Det samme gjaldt filmkopiene. Sound of Music, som hadde premiere i Norge i 1966, og hvor en 70 mm kopi gikk på store Colosseum i ett år og tre måneder, hadde ikke mer enn ti kopier.

Før digitaliseringen var det ikke uvanlig at de største filmene gikk ut i over 100 kopier – noe som medførte at også de mindre kinoene fikk norgespremiere.

Filmleieavtalen ble hvert år godkjent av Konkurransetilsynet. Kinoene hadde monopol i hver enkelt by, og det er som kjent vanskelig å forhandle med et monopol. Man var også redd for at distributørene kunne kreve så høy filmleie av de små kinoene at disse ville stå i fare for å bli nedlagt. Man mente altså at Filmleieavtalen hadde en kulturpolitisk virkning. Men i 1997 nektet Konkurransetilsynet å godkjenne avtalen. De mente det var kartellvirksomhet. Departementet overprøvde Konkurransetilsynet og godkjente avtalen frem til 1999 av kulturpolitiske grunner og fordi begge parter fortsatt ønsket en avtale.

I september 2001 sa distributørene opp gjeldende avtale. Det var blitt vanlig når ny avtale skulle forhandles. Ved hver forhandlingsrunde hadde satsene økt med en halv eller hel prosent.

Denne gangen nektet Oslo Kinematografer å være med på noen økning av filmleien. En ny avtale ble undertegnet i januar 2002 mellom filmdistributørene og resten av kino-Norge med en varighet på to år. Med Oslo måtte nå distributørene forhandle betingelsene for hver enkelt film. Filmleieprosenten hadde nå steget til 39 % for Bergen og Trondheim samt B+-kinoene. B-kinoene skulle betale 37 %, mens C-kinoene beholdt sin lave leie på 25 %. I tillegg var det fortsatt noe høyere leie for de store filmene.

8. mars 2002 klaget Oslo Kinematografer Filmleieavtalen inn for EØS’ overvåkningsorgan ESA. Oslo hevdet i brevet at avtalen som var inngått med de øvrige kinoene stred mot EØS-avtalen. Videre mente Oslo at distributørene samarbeidet om pris overfor dem.

Oslo Kinematografer fikk til slutt medhold i sin klage og den kollektive Filmleieavtalen måtte opphøre med øyeblikkelig virkning for å unngå at partene skulle straffeforfølges.

I dag har Film & Kino, som KKL heter i dag, fått tillatelse til å forhandle med distributørene på vegne av de mindre kinoene. Den enkelte distributør forhandler nå med alle de større kinoene om leiebetingelsene. Avtalene som inngås er hemmelige, men det er grunn til å tro at filmleien har økt ytterligere etter at den kollektive Filmleieavtalen forsvant.

Altså: Oslo laget ris til egen bak.

Opprinnelig publisert i KINOMAGASINET 1•2014 (BRANSJEUTGAVEN).

LES KINOMAGASINET 1•2014 (BRANSJEUTGAVEN) NEDENFOR

Relaterte sakerKino
Kommentarer:
Klikk for å legge til en kommentar
KINOHISTORIKK
21. oktober 2014
admin kinomagasinet

Relaterte sakerKino

Siste saker fra KINOHISTORIKK

Får også det norske markedet en ny type kino? Ivar Halstvedt blir ikke forundret om det skjer.

John Berge27. september 2019
Les mer

Gimle kino fyller 80 år

John Berge22. august 2019
Les mer

Filmlegenden Jean-Luc Godard hedret av verdens filmarkiver

Gitte Johannessen12. april 2019
Les mer

Ga bort 5.000 kinobilletter i løpet av 20 minutter

John Berge3. mai 2018
Les mer

Han har vært fascinert av Colosseum kino hele livet. Nå har «Moe» laget jubileumsbok.

John Berge5. desember 2017
Les mer

Jan Vardøen kjøpte Frogner kino

John Berge19. mai 2017
Les mer
KM

KINOMAGASINET.no er et produkt fra JB Forlag, Halfdan Kjerulfs vei 6A, 1410 KOLBOTN.

Redaktør: John Berge • Tlf. 975 99 007

I redaksjonen: Anne Helen Houg, Christian Høkaas, Iver Neset, Joachim Eikeri, Katrine Wang Svendsen,Matias Kjølstad, Magnus Meling.

http://loans-cash.net

Design: Per Mork • Tlf. 411 43 640

Alt innhold er copyrightbeskyttet og kan ikke gjengis uten tillatelse.

Siste nyheter

  • Anmeldelse: The Fabelmans
    ANMELDELSE3. februar 2023
  • LA ELVA LEVE – fakta eller fiksjon?
    REGISSØRINTERVJU3. februar 2023
  • Skuffende, svak og lite fengende thriller: Knock at the Cabin
    ANMELDELSE1. februar 2023
  • Anmeldelse: Munch
    ANMELDELSE31. januar 2023

Aktuelle tema på Kinomagasinet

Forsiden Kino Anmeldelse Video Teknologi VOD DVD Blu-ray trailer drama film Kinobransjen action Disney Magasinet Digitalt abonnement Marvel skrekk Fremhevet Netflix thriller Star Wars spenning superhelt komedie Skrekkfilm Festival animasjon eventyr krim

© 2013-2023 JB Forlag. KINOMAGASINET.no startet 26. april 2013. Det trykte magasinet startet opp i august 2012, under navnet HIGH-DEF og skiftet navn til KINOMAGASINET i januar 2014.

Scroll for more
Tap

Sidebanner 1

  • Populært

  • Siste

  • Kommentarer

  • Flere nye abonnenter på KINOMAGASINET på nyåret 2023
    JB FORLAG7. januar 2023
  • Norske «Nattrikken» ble Oscar-nominert
    PRISUTDELING24. januar 2023
  • Ti toppfilmer fra 2022 fra anmelder Anne Helen Haug
    7. januar 2023
  • Sært, spesielt og superbra: The Banshees of Inisherin
    ANMELDELSE26. januar 2023
  • Anmeldelse: The Fabelmans
    ANMELDELSE3. februar 2023
  • LA ELVA LEVE – fakta eller fiksjon?
    REGISSØRINTERVJU3. februar 2023
  • Skuffende, svak og lite fengende thriller: Knock at the Cabin
    ANMELDELSE1. februar 2023
  • Anmeldelse: Munch
    ANMELDELSE31. januar 2023
  • Skeie gir gass, ansetter flere og har fått ny salgssjef. – Scenemagasinet says:

    […] Skeie med Nordisk Film-kontrakt […]

  • Sønn av DX-gründeren overtar ledelsen av firmaet – Kulturhusmagasinet says:

    […] Norsk billettsystemselskap med nye vyer […]

  • Sønn av DX-gründeren overtar ledelsen av firmaet – Kulturhusmagasinet says:

    […] Flere forbedringer fra DX […]

  • Sønn av DX-gründeren overtar ledelsen av firmaet – Kulturhusmagasinet says:

    […] Filmprogrammering på nett fra DX […]

Sidebanner 2

Sidebanner 3

Sidebanner 4

Sidebanner 5

Sidebanner 6

Sidebanner 8

Sidebanner 10

Sidebanner 11

Sidebanner 12

Sidebanner 13

Sidebanner 14

Sidebanner 15

Tilbake på Colosseum 50 år etter
John Cleese-biografi på norsk