– Jeg sa det ville bli bråk, og det ble det, sier pensjonert filmdistributørdirektør Bjørn Hoenvoll. Her gir han bakteppet for hvorfor nå privateide Oslo Kino krangler om filmleien.
Hoenvoll har ila. det siste året – sammen med pensjonert journalist Per Haddal – skrevet en bok, «Fra film til fil».
Den er bestilt av Norske filmbyråers forening (NFF). Boken tar, blant mye annet, for seg detaljene om filmleieoverenskomsten som forsvant, og hvordan det skjedde. Det var ESA-forhandlinger og mye styr med Oslo kinematografer, som ville fjerne den gamle filmleieavtalen som hadde eksistert mellom kino og distributør nesten siden tidenes morgen. Dette lyktes de med, forteller Hoenvoll.
Han beskriver det som skjer nå som «en ganske underlig situasjon». Men likevel ikke uventet.
– Avtalene gikk ut på at de største kinoene betalte høyere leie for filmene enn de minste. En sosial måte å tenke på, slik at det skulle være mulig å opprettholde kinoer i hele dette rare landet vårt, selv på steder med få mennesker. Det har vært ansett som rimelig at de mindre kinoene betalte en lavere leie enn de større, som hadde et mye høyere befolkningsgrunnlag. Dette har gjort at man har kunnet ha en distriktspolitisk kinostruktur, som man nok ikke finner i andre land.
– Hvis Oslo Kino krever en lavere filmleie enn tidligere, vil nødvendigvis de små kinoene måtte betale en mye høyere leie for at distributørene skal kunne opprettholde det samme inntektsnivået. Det er ingen hemmelighet at distributørene sliter. Samtidig har ikke småkinoene råd til å betale mer enn de gjør nå og vi kan risikere at disse blir nedlagt. Dette trenger ikke Oslo Kino ta hensyn til. Men sett fra både kinoenes og distributørenes ståsted, hadde man i alle fall før en form for solidaritet. Selv om du ikke tjener på å vise film på et lite sted, så oppdrar du folk til å gå på kino. Og når folk flytter til større byer har de allerede vendt seg til å gå på kino og vil forhåpentligvis fortsette med det.
Om dagens situasjon, hvor Oslo Kino først har vært i forhandlinger med Disney og deretter med UIP, sier Hoenvoll at han betrakter det hele fra utsiden. Ikke helt ulikt de to pensjonistene på galleriet i The Muppet Show, erkjenner han uhøytidelig.
Hoenvoll sier at han forstår at Oslo Kino i en ny kinohverdag ikke vil betale så mye i filmleie, da de har betalt mest i alle år før.
Filmleiebetingelsene mellom kino og den enkelte distributør er nå hemmelige. Slik var det ikke før. Filmleieavtalen var fremforhandlet av Film og Kino og Norske Filmbyråers Forening og ble godkjent av offentlige myndigheter.
– I min tid var gjennomsnittlig filmleie i Norge på ca 42-43 %. De minste kinoene betalte 25 %. For Oslo Kinos vedkommende kunne prosentandelen være 50 % første visningsuke, for så å falle. Filmleien er andelen av billettinntektene som går til produsent og distributør av filmen.
– Verden har jo forandret seg etter digitaliseringen i 2011. Det som skjer nå, er det jeg forutsa ville skje. Mange mente jeg var negativ og pessimistisk, men mitt poeng var at når alle blir digitaliserte og kan ha premierer samtidig, vil det bli spetakkel og bråk og «solidariteten» vil forsvinne. De store kinoene er ikke happy med at filmer har norgespremiere rett utenfor sin egen stuedør på de mindre kinoene. En gammeldags filmkopi kunne koste 25.000 kroner, og de mindre kinoene fikk derfor ikke norgespremierer. De digitale kopiene er langt rimeligere. De små forventer derfor premiere, og til en langt lavere pris. Dette vil jeg tro irriterer Oslo Kino, sier Hoenvoll.
Veteranen, som sist jobbet i Nordisk Film Distribusjon, sier at det kan virke som Oslo Kino tar for seg byrå for byrå.
– Så spørs det hvor hensiktsmessig det er å slåss med amerikanerne. Da jeg jobbet for Columbia, sa de at deres omsetning i Norge var ca 0,6 % av totalomsetningen. Da sier det seg selv at amerikanerne, hvis de ønsker det, bare kan fortsette å la være å levere film. Det koster ikke de så fryktelig mye, og de har nå dessuten nye, ekspanderende markeder i andre verdensdeler.
– Det virker på meg, som sitter på sidelinjen, at dette har de tatt igjen ved å øke billettprisen. Det er mye lavere billettpris på mindre steder.
Bjørn Hoenvoll avrunder med å si at han ikke aner hvordan dette ender.
– Men det er spennende å følge med på!
Facebook
RSS