«Optimistene» er klar for lansering, etter en massiv forhåndsomtale i riksmediene. – Jeg håper folk kommer seg på kino, sier regissør Gunhild Westhagen Magnor, som synes det er stor stas å endelig debutere på kino med en dokumentar.
Det har nemlig Westhagen Magnor aldri opplevd før, selv om hun er en erfaren dame innenfor dokumentarfaget, blant annet to sesonger av Et lite stykke Thailand. Og kall sjangeren for all del ikke «reality» overfor henne. Da tenner hun nesten på alle plugger.
– Jeg blir nesten provosert av begrepet reality. Jeg er ikke glad i det, tullet, sier hun.
– Men en dokumentar er jo også iscenesatt?
– Jeg lager dokumentar, ja. Det er kreativ bearbeidelse av virkeligheten, med ekte mennesker, i sitt ekte miljø. Og ja, jeg har klare meninger om hva jeg skal fortelle. Alt er basert på research og det er aldri unaturlig det menneskene gjør. Det er ikke så stor forskjell på fiksjon og dokumentar, men fiksjon og reality er det milevis av forskjell, hevder hun bestemt.
Fredag 27. september får den mye forhåndsomtalte Optimistene premiere – omhandlende den hjertevarme historien om et volleyballag for eldre damer, hvor den eldste – Goro er 98 år – og hvordan det går når de skal spille sin første ordentlige kamp på 40 år.
Norsk Film Distribusjon AS setter filmen opp på ca 80 kinoer fra dag én, og flere vil trolig komme til. Onsdag 26. september var det førpremiere på Saga kino i Oslo.
– Hvis reaksjonen blant publikum blir de samme vi har hatt på forhånd, på visninger i Hamar, Haugesund og Oslo på Rockefeller, hvor 20-30-åringer lo, klappet og klemte, kan Optimistene treffe ganske bredt, sier Jarle Namtvedt, markedssjef og presseansvarlig i Norsk Filmdistribusjon til KINOMAGASINET.
– Manges første reaksjon er: «Nå vil jeg ringe besteforeldrene mine.». Filmen gjør noe med folk, slår Namtvedt fast.
Han sier at det er ekstra morsomt når tiåringer som har sett filmen, spør om det er planlagt en oppfølger allerede.
Regissør Gunhild Westhagen Magnor ble inspirert til å lage filmen da hennes egen mor, Anne Grethe (73), begynte på volleyballaget Optimistene.
Filmen har kostet 5,5 millioner kroner. Lanseringskostnader kommer i tillegg. Sentrale bidragsytere er Norsk filminstitutt, NRK og MEDIA (EU), forteller produsent Ingunn Helene Knudsen. Under filmfestivalen i Haugesund fikk filmen Gledesprederen, gitt av kinosjefene.
– Det er fantastisk at det er så stor interesse for filmen. Det ligger i tiden at vi dyrker ungdommen, men alle vet at det er noe rart med det. Det er viktig å gi et annerledes bilde av det ofte mistrøstige bildet av alderdommen. Alle vet det ikke er sant, sier regissør Gunhild Westhagen Magnor, som nå er 37 år gammel.
– Jeg håper folk tar turen nå da, til kinoene. Det har alltid vært en drøm for meg å få kinovisning. Det føles helt fantastisk, sier hun.
Produsent Ingunn Helene Knudsen i Skofteland Film AS sier «vi har store forhåpninger, men beina godt plantet på jorden».
De setter sin lit til at jungeltelegrafen og massiv presse- og medieomtale gjør sitt for at filmen blir en publikumssuksess. At den rører ved folk er klart. Det les, det klappes og det klemmes, melder de fra forhåndsvisningene.
– Hvorfor får vi disse følelsene av filmen?
– At man blir rørt og glad, inspirerer til håp og optimisme. Det har vært målet. Jeg tror den treffer fra ti til 100 år. Folk ser den med forskjellige øyne og det mange lag i filmen. Alle har et forhold til alderdommen. Alle har en bestemor. Jeg savnet min egen mormor. Nå har jeg fått titalls nye «mormor» i klubben. Mion mormor døde for ca ti år siden. Jeg hadde et savn etter eldre mennesker i livet mitt. De har en livsvisdom, en ro og er ofte så kloke, sier Gunhild Westhagen Magnor.