Denne biografiske filmen som er regissert av Matt Johnson, følger historien til Blackberry om hvordan den ble produsert til sin undergang.
I hovedrollene har vi Jay Baruchel og Glenn Howerton som forretningsmennene Mike Lazaridis og Jim Balsillie. De spiller begge rollene bra, men føler at Jay Baruchel spiller en veldig Jay Baruchel rolle; en usikker person som lar seg lett bli overkjørt av andre. Dette førte til at det var litt vanskeligere å tro på rollen til Baruchel, siden han allerede har gjort en lignende rolle flere ganger.
Glenn Howerton spilte som sagt også rollen sin bra, men karakteren hans hadde lite til ingen utvikling og skrek veldig mye. Halvparten av skrikingen kunne ha blitt kuttet, og allikevel gitt samme effekt. Jeg likte at karakterene på et punkt gikk litt sine separate veier og konsekvensene det førte til.
Historiefortellingen var fin og godt fortalt. Den hadde et klart mål og tydelig dialog. Ofte har hovedrollene sympatitrekk som publikum kan relatere til, eller heie på. I dette tilfelle hadde rollen til Baruchel det i starten, men det var mer at han ikke klarte å snakke for seg selv. Som førte til at man begynte å mislike regissør Matt Johnson sin karakter, Doug Fregin. Dette sympatitrekket mister han i løpet av filmen som kan signalisere til karakterutvikling, men samtidig mister publikumet lysten til å heie på han som karakter.
Kameraarbeidet var ofte rotete og uoversiktlig, og det var unødvendige ting som var i bildet. Et eksempel på det er når Howerton sin karakter, Jim Balsillie blir introdusert, så er det en person som står ufokusert i bildet. Det virker som håndholdt kamerabruk har hovedsakelig blitt brukt for denne filmen. Det er en effektiv kamerateknikk å bruke, men det kunne ha blitt håndtert bedre i denne filmen.
Selv om filmen var bra, så ga den ikke noe tilfredsstilt følelse etter at filmen var ferdig. Det var mer enn «okay nå vet jeg dette» type film, enn en «denne filmen var så bra at jeg har lyst til å se den igjen» type film.
Jeg skjønner ikke helt hvorfor denne historien ble valgt til å bli laget til en adapsjon, men den fikk fortalt en fin og helhetlig historie.
Dette er en lærerik film som havner fort i samme kategori som The Big Short og Dumb Money, hvor amerikanere har lyst til å fortelle en historie om noe finansielt som skjedde i historien deres. Om et par år kommer vi nok til å ha filmer om alle mobil merker og hvordan de ble laget. Det virker litt at industrien går tom for ideer med å lage sånn type filmer. Det er mange biografiske filmer som finnes, men hvorfor fortelle om hvordan en mobil ha blitt laget?
