Det finnes filmer som mislykkes på en måte som nesten blir rørende. Og så finnes det «Now You See Me: Now You Don’t», som mislykkes så høyt og så selvsikkert at man til slutt flirer i ren frustrasjon.
Denne artikkelen er eksklusiv for KINOMAGASINET-abonnenter.
For å kunne logge deg inn og se innholdet på denne siden må du bestille abonnement.
Logg inn Bli KINOMAGASINET-abonnent
For å kunne logge deg inn og se innholdet på denne siden må du bestille abonnement.
Logg inn Bli KINOMAGASINET-abonnent