«Nobody 2»: Mer tull, mer moro, mindre mening

Nobody 2 er akkurat den typen film som vet nøyaktig hva den er – og ikke prøver å være noe mer. Her er det mye tull, mye overdrevne scener og en handling som føles som en blåkopi av originalen. Men det er jo hele poenget: ren, uforpliktende action-underholdning med et glimt i øyet.

Bob Odenkirk, kjent for sine roller i både drama (Better Call Saul) og humor, viser igjen at han er en multikunstner. Nå har han virkelig etablert seg som actionhelt – om enn på en mer jordnær, John Wick light-måte, med et solid dryss humor. Han bærer filmen på skuldrene sine, og det er hans blanding av selvironi og brutale kampscener som gjør at man blir sittende.

Regissør Timo Tjahjanto, som tidligere har levert intenst innen både action og horror (May the Devil Take You), gjør en grei jobb med det syltynne manuset. Historien følger et forutsigbart spor og ligner sterkt på forgjengeren – bare krydret med enda flere velbrukte klisjeer, et ekstra lag skrudd galskap og en litt mer tropisk atmosfære. Men regien er energisk, tempoet høyt, og actionscenene er koreografert med nok oppfinnsomhet til at man glemmer hvor lite substans det egentlig er.

Bob Odenkirk som Hutch Mansell i Nobody 2.

Selveste Sharon Stone dukker opp som filmens eksentriske skurk – en rolle som føles som om den ble pugget på to dager. Hun overspiller for full styrke, men på en måte som nesten passer til filmens karikerte tone. Oscar blir det ikke, men hun tilfører i det minste en viss camp-faktor.

Nobody 2 er ikke for deg som vil ha dyp karakterutvikling eller nytenkende manusarbeid. Men for de som vil lene seg tilbake med popcorn og nyte halvannen time med latter, kaos og velregissert vold, leverer filmen akkurat det den lover. Ikke mer. Ikke mindre.

Terningkast: 4