Biografifilmen Napoleon handler selvsagt om den fryktinngytende militære lederen, som ved slutten av den franske revolusjon ble Frankrikes mektigste politiker, og senere utnevnte seg selv til keiser. Regissert av ingen ringere enn Sir Ridley Scott.
Den 85 år gamle Scott er i full vigør! Det er en av de regissørene som klarer å trekke frem historiske hendelser og lage et monumentalt episk verk ut av det, uansett hvilket tiår. Gjennom karrieren har han gitt oss 1492: Conquest of Paradise, Gladiator, The Last Duel, All the Money in the World, Black Hawk Down og Exodus: Gods and Kings for å nevne noen av de historiske og bibelske eposene han har gitt oss. Det er litt forskjellig kvalitet på disse, men det er imponerende arbeid han presenterer og han er alltid sulten på å gi oss storslagenhet på det store lerrettet slik som David Lean og Cecil B. DeMille gjorde det i Hollywoods gullaldere.
Scotts kavaleri i denne filmen ledes av Oscar-vinneren Joaquin Phoenix (i tittelrollen) og den Oscar-nominerte Vanessa Kirby (som hans kone Josefine), og bak kamera har han Dariusz Wolski på foto, som har vært kinematograf på Scotts filmer det siste tiåret.
For de som ikke kjenner til Napoleon Bonapartes historie, så kan Scott by på en strålende tidsmaskin som strekker seg fra befrielsen av Toulon til det sagnomsuste slaget på Waterloo. En historie om den hensynsløse keiseren og hans ofte flyktige forhold til sin kone. Det endelig resultatet er noe rotete og jeg sitter egentlig igjen med spørsmålet: Hva handlet filmen om?
Jeg kan forstå at det kan være en voldsom utfordring å skildre en historisk legende som gjorde forferdelig mye i løpet av sin tid. Dette kan skape hodebry hvis man skal koke det ned til en spillefilm og gi nok kjøtt på beina til alt fra store slag til intime dramascener. Særlig når alle i filmen snakker britisk (uansett om de er tyskere, franskmenn eller russere), mens Napoleon bare snakker amerikansk-engelsk. Men det er flisespikkeri og noe man må regne med i en så dyr produksjon. Får man problemer med å skille folk, så er uniformene mellom nasjonene ulike. Det vi får i denne filmen er bruddstykker og som seer så ender man opp med å oppsummere filmen som: «og så skjer dette, og så er han i Egypt, nei, nå er han tilbake i Frankrike. Og så skjer dette. Og deretter er han her. Og nå er han der.»
Filmen marsjerer fra scene til scene, og sliter med tempoet. Jeg hadde de samme problemene med Scotts tidligere film House of Gucci, men jeg kan forsikre dere om at Napoleon er bedre. Det som utfolder seg på lerretet her er av det høyeste kvalitet.
Ridley Scott er en av de beste vi har på denne type sjangerfilm, som med mange års erfaring innenfor det historiske og episke, kan dette ut og inn. De beundringsverdige slagsekvensene presenteres med utrolig produksjonsdesign, kostyme og klipp. Det er helt enestående filmatisert og får frem den grøssende brutaliteten i krig. Slagene i Austerlitz og Waterloo er det beste i filmen og det som mange kommer til å prate om etter at rulleteksten er over. Jeg blir målløs. Disse glimrende sekvensene gjør filmopplevelsen verdig, og særlig på kino.
Selv om det er mye som tramper av gårde i en film som dette, så er hovedkjernen forholdet mellom Napoleon og hans kone. Joaquin Phoenix gjør en ok figur. Dette er ikke hans største skuespillerbragd, men en kompetent innsats uansett. Vi får se en egoistisk mann som kunne ta strategiske beslutninger, men likevel så kommer mindreverdighetskompleksene til skue. Jeg skulle gjerne hatt mer. Eventuelt en yngre skuespiller, som kunne eldes via make-up. Vanessa Kirby var meget god i rollen som Josefine og kunne gi oss en tredimensjonell, sårbar og dynamisk kvinne. Til tider så glitret hun mye mer enn det Phoenix gjorde i sin jobb. Scott har skapt noen strålende kvinnelige karakterer i de siste årene. Kirby gir flammer til forholdet med Napoleon.
Da Abel Gance filmatiserte en av stumfilmtidens største epos: Napoleon (1927), så måtte den kuttes ned. I Paris viste de en versjon på litt over fire timer, men dette var til og med ansett som en «kort versjon». (Det Abel Gance anså som version définitive var den ni timer lange versjonen). En spilletid som i dag hadde vært en miniserie. Steven Spielberg har vært i dialog med HBO om å lage en miniserie av Napoleons liv, etter at Stanley Kubricks versjon (som skulle ha Jack Nicholson i rollen som keiseren og Audrey Hepburn i rollen som Josefine), aldri ble produsert. Scotts Napoleon sliter litt og jeg tror vi må stille oss spørsmålet: Er det for vanskelig å lage en spillefilm om den franske keiseren? Jeg venter iallefall i spenning på Directors Cut-versjonen som skal på AppleTV+, som ifølge Scott skal vare i over fire timer.
Konklusjon: Ridley Scotts Napoleon er ambisiøs og noe klønete, og som film blir den derfor en sammendragsfilm. En god sammendragsfilm, men som forteller lite om imperialisme og annen tematikk som kunne passet til protagonisten. Scott gjør sitt beste om å ikke forvirre oss langs veien og klarer å holde spenningen i live med godt skuespill og enda bedre krigsscener.
