Den etterlengtede Michael Jackson-biografien er endelig her, og for fansen så blir dette en stor feiring, da en mengde scener er fylt av hits, energisk scenetilstedeværelse og øyeblikk som fremkaller både tårer og gåsehud.
For nye seere fungerer filmen som en sterk introduksjon til en av verdens mest innflytelsesrike artister. For filmkritikere og dem som søker nyskapende filmkunst, vil den derimot føles for konvensjonell.
Det må såklart nevnes at undertegnede er født i 1978, og var dermed i akkurat riktig alder til å bli en ekte Michael Jackson-fan. Jeg var nemlig der da det skjedde: Jeg satt foran TV-en da Michael først utførte The Moonwalk under Motown 25, et øyeblikk som brente seg fast for alltid. Da musikkvideoen til Bad hadde premiere i 1987, satt jeg klar med VHS-kassetten, og etter det trengte ikke gutterommet mitt lengre noe tapet, da det var dekket fra gulv til tak med Michael Jackson-plakater.
Når det er sagt, så klarer jeg likevel å se på denne filmen som en profesjonell filmanmelder.
Antoine Fuquas regi holder seg trygt innenfor de velkjente rammene for musikkbiografier. Fortellingen dekker første halvdelen av Michaels liv, fram til utgivelsen av Bad, og velger publikumsvennlige, ofte forhåndsforståtte fortellinger framfor dypere, utfordrende perspektiver. Det gir en glatt og lett tilgjengelig film, men også en som sjelden overrasker.
Jaafar Jackson leverer en gjennombruddsrolle. Han etterligner sin onkels bevegelser, sceniske magnetisme og sårbarhet på en imponerende og troverdig måte. Juliano Krue Valdi fortjener også honnør for sin sterke innsats som unge Michael, til tross for begrenset spilletid. Colman Domingo gjør en minneverdig jobb som faren, da hans tilstedeværelse løfter scenene som skildrer alt det vonde hjemme.
Filmen treffer så absolutt emosjonelt. Scener som skildrer mishandling og ydmykelse berører sterkt, og framkalte tårer i kinosalen, mens jeg holdt min 9 år gamle sønn i hånden. (Ja, jeg hadde latt han få fri fra skolen, for å være med Pappa på pressevisning.) Filmen formidler effektivt hvordan en ung gutt ble formet av både talent og traumer, og dette gir publikum grunn til empati for valgene som følger, helt ned til de mer trivielle, men symbolske øyeblikkene.
Konklusjon: «Michael» er ikke banebrytende filmskaping, men den er en rørende og publikumsvennlig hyllest som vil treffe bredt. Sterke skuespillerprestasjoner og emosjonell kraft gjør at filmen fungerer svært godt for både fans og vanlige kinogjengere.
Terningkast: 5.
Premiere: 22.04.2026
Sjanger: Musikkfilm / Biografi
Manus: John Logan
Nasjonalitet: USA
Aldersgrense med begrunnelse: 9 år (passer for Voksne)
Filmen inneholder korte skildringer av vold mot barn, som kan virke stressende for de yngre. Filmen får derfor aldersgrense 9 år.
Språk: Engelsk
Produksjonsår: 2026
Distributør: United International Pictures