Ja, på tross av alle kontroverser som eksisterer om denne filmen nesten 10 år etterpå, er dette fortsatt en av de aller beste! Den 11. april hadde nemlig Stockholm Concert Orchestra en visning av Star Wars Episode VIII: The Last Jedi fra 2017 på Lillestrøms varemesse. Dette er definitivt den beste måten å se slike filmer på hvis du har muligheten!
Disse konsertene ble startet i 2022 og siden da har vi fått magiske gjenvisninger av den originale trilogien og The Force Awakens, den første i oppfølgertrilogien. Innimellom der har de også hatt egne slike konserter med både Love Actually, Indiana Jones og Harry Potter (som også returnerer senere i år). I år var det på tide med den andre filmen, The Last Jedi.
De nyere Star Wars-filmene har fått mye pepper oppi gjennom årene. Noe av det kan jeg forsåvidt si meg enig i hvert fall med tanke på visse store elementer fra neste film, men det er ikke det vi skal fokusere på i dag. Selv er jeg veldig glad i oppfølgertrilogien. Den brakte nye sider til Star Wars-universet som kombinerte elementer fra både de originale og forløper-filmene.
John Williams sin musikk er det som bærer disse forestillingene. Det er forsåvidt noen hakk i lyden på høytallene her og der, men i det store og det hele er ikke dette en ting som man tenker særlig over. Denne typen konserter er sånt som jeg vil varmt anbefale til alle som er glad i film, men spesielt hvis du er en spesifikt glad i den. Det er noe helt annet enn å høre på det hjemme.
Du får en mer fullverdig opplevelse av filmens handling, stemning, følelser og mer til. Stockholm Concert Orchestra er bare rett og slett fabelaktige på å få satt dette i en så magisk og litt religiøs, i den betydning av at du føler at du er en del av noe spektakulært! Det skal sies at bildet ikke henger ikke bildestørrelsen helt med. På Oslo Spektrum de tidligere årene syns det var kjempebra. På Lillestrøm ble det dessverre noe mer stusselig sammenlignet med i Oslo, så vel som hjemme på en stor TV eller på kino.
(Herfra kommer jeg til å gå igjennom min generelle mening om filmen, inkludert øyeblikk som blir styrket av orkesteret. Hvis du derimot ikke har sett filmen og ikke vil få noen avsløringer om handlingen kan du hoppe til slutten av artikkelen).
Det som The Last Jedi blir mest kritisert for av enkelte fans, er hvordan den behandler Luke Skywalker etter hendelsene i den originale trilogien. I stedet for å være en triumferende jedimester er han bare et depressivt vrak av den helten han en gang var, isolert på sin egen øy.
Noen fans vil gå så langt som å si at dette “ødelegger barndommen min”, noe som er ekstremt overdrevet og tullete å si. Ja, dette er jo filmer som betyr mye for folk, inkludert meg, men man burde kanskje ta noen runder med seg selv om at dette bare er en film. Man trenger ikke å syte sånn hver gang det kommer noe nytt man ikke liker. Og dette gjelder ikke bare for Star Wars, men alt av filmer, tv-serier, spill, bøker osv. Vi har alle lov til å ha våre egne meninger så ikke bli sur på andre for de liker noe du ikke liker, gjerne diskutere på en vennlig måte om deres forskjellige meninger.
Men for å ta det tilbake til denne tolkningen av Luke. Jeg syns derimot hendelsene her gjør Luke til en mye mer gjenkjennbar og menneskelig person enn den ufeilbarlige helten man kunne oppleve ham som i de originale filmene. Det at vi lærer om hans feil når han en gang lyttet til Kraften, om at Ben ville en gang bli ond. At han ville komme litt på forskudd i å prøve å stoppe den neste ondskapen og ta den enkle veien ut er på en måte forståelig siden han ikke vet hvor mange år han har igjen i denne galaksen.
På samme tid føler jeg det også gjør Luke til en kulere lærer, for å lære andre hva slags feil de også burde unngå. Man lærer ofte mye bedre av hva man gjør galt enn riktig, og sånt er med på å styrke lærdommen hans med Rey. Det er derfor det er så fascinerende hvor mye mer filosofiske og mer jordnære hans leksjoner med Rey er. Og under den første leksjonen briljerer orkesterets musikk og gir en slags blanding av religiøs og fascinerende stemning. Samtidig styrker det relevansen til vår egen verden med liv og død og balansen der imellom. Skuespillerne Mark Hamill og Daisy Ridley gjør virkelig fabelaktige innsats for å gi liv til disse karakterene.
Jeg føler også Rey er en karakter som blir bedre illustrert i denne filmen. I The Force Aweakens fikk hun en veldig tynt illustrert personlighet som også hadde lite mål og mening for filmen egentlig. Jo, det er noen elementer der, men det meste hadde vi sett bedre versjoner av før.
I The Last Jedi får vi et mer konfliktsøkende portrett som illustrerer en slags større reise hun drar på. En reise som har like mye å si om hennes plass i universet som det har å si om hvem Rey er. Hun er ikke bare en litt forvirret heltinne som også savner foreldrene. Det at hun, for denne filmen i hvert fall, lærer at hennes slekt ikke er relatert til noen større kjente roller, er med på å normalisere henne.
Ja, hun har krefter vanlige mennesker kunne drømt om å ha i den galaksen, men hun føles fortsatt ut som en alminnelig borger i galaksen. Noe som gjør hennes kamp for rettferdighet mer inspirerende og tøff. Det hjelper også veldig godt at musikk øker følelsesengasjementet for denne reisen. Hun er langt i fra min favoritt kvinnelige karakter i fiksjon, men hun blir likevel mye mer gjenkjennbar her og mer kul.
Kylo Ren alias Ben Solo sin reise er også meget konfliktfylt her. Filmen gir et klarere bilde av hvorfor han endret side og viser hvordan dette har forandret ham til noe annet enn å bare være en Vader-fan. En skurk som er klar for å ta over og regjere over hele galaksen med sitt sinne over fortiden. Samtidig som det er en smule angst for hvor han er på vei til å gå. Adam Drivers sterke skuespillertalent er det som gjør at denne sinnataggen står så godt ut som et troverdig og konfliktfylt menneske blant mange av de andre karakterene. Også her hjelper den kraftfulle musikken med å styrke følelsene hans og gi oss et større innblikk på den.
Der hvor jeg syns filmen derimot halter litt er nok i de to sidehistoriene, striden mellom Poe og Holdo, og Finn, Rose, BB-8 og senere DJ sin infiltrering av The First Orders hovedskip. Begge historiene i sammenligning med Rey sin strid med Ben og Luke gjør at disse sidehistoriene føles mer som unødvendig distraksjon fra hovedhistorien.
Jeg ser tanken med at man må la de andre rollene ha noe å gjøre, mens hovedhistorien forteller sitt. Og det er gode elementer i disse sidespora. Men i denne filmen, spesielt siden dette er til dags dato den lengste Star Wars-filmen, så føler jeg at de kunne kuttet ned litt på det som bare føles ut som fyll. Selv liker jeg ikke å bruke et sånt ord, men når kjernen i narrativet er så bra, burde de heller la det være hele historien og begrense mengden av sidespor.
Dette syns jeg også er den beste filmen med general Leia Organa. Carrie Fisher gir en skinnende prestasjon som legger godt av seg selv i rollen. Samtidig som hun illustrerer en god, men streng leder som vet godt hva som trengs for å overleve. Meget trist at dette var den siste Star Wars-filmen hun var fysisk med på å lage. I Rise of Skywalker brukte de arkivklipp fra tidligere slettede scener for å fortsatt ha henne med i filmen, selvom de kunne få henne til å føles en smule fraværende.
Actionscener som Rey og Kylo mot de røde vaktene – The Pretorian Guards, Finn mot Phasma og Luke mot Kylo blir også enda mer episke i denne settingen. Jo, jeg har jo sett denne og de andre Star Wars-filmene flere ganger før, likevel er det noe helt annet å se dem i en sånn setting. Det føles nesten ut som man er der sammen med figurene i filmen. Jeg håper de kan gjøre dette for andre filmer også som med f. eks. mer Star Wars, Pirates, mer Indiana Jones, Batman, Brother Bear (Min bror, bjørnen på norsk), Inception, Løvenes Konge, The Terminator eller Hjemme Alene (ville gjerne likt Ringenes Herre også, men usikker på hvordan det skulle blitt løst med tanke på pauser og lengde på filmen, kino-versjon eller extended).
(Forbi her er det ikke flere avsløringer om handlingen).
Men både konsertåret til Stockholm Concert Orchestra og Star Wars-året har bare så vidt begynt. På Star Wars-fronten går jo nå Maul: Shadow Lord sin ukentlige runde på Disney+ med to episoder hver mandag fram til 4. mai. Så den 20. mai lander The Mandalorian & Grogu på landets lokale kinoer. Dette blir den første Star Wars-filmen på nesten syv år, siden The Rise of Skywalker tilbake i desember 2019. Og senere ut på året får vi også en ny sesong av Ahsoka og en oppfølgerserie til Star Wars Visions-kortfilmen The Ninth Jedi. Samt også Star Wars: Starfighter i 2027 med regi fra Shawn Levy og Ryan Gosling i en av hovedrollene. Kan varmt anbefalle å se Goslings nyeste film Project Hail Mary. En fascinerende film om forskning og vennskap forkledd som en sci-fi-film om å redde verden.
Neste konsert for Stockholm Concert Orchestra blir ikke Star Wars-relatert, men fra 17-18. oktober vil du få muligheten til å se den første Harry Potter-filmen i samme oppsett på Oslo Konserthus. Den 15. november på samme sted, er det en konsert for manges favoritt julefilm, Love Actually. Hvis du derimot ikke kan og tilfeldigvis bor i/skal til Bergen rundt juletider så vises den også i Grieghallen den 12. desember. For mer info angående disse og andre konsert fra Stockholm Concert Orchestra så kan du sjekke nettsiden deres:
Ifølge et banner på scenen blir neste Star Wars-konsert for Stockholm Concert Orchestra, hverken i Oslo, Lillestrøm eller Bergen, men på Trondheim Spektrum i 2027. Dato har ennå ikke blitt satt, ifølge nettsiden fra avsnittet over. Og som om det ikke var nok så skal de ikke ta neste film i rekka, altså The Rise of Skywalker, men heller vise den originale Star Wars-filmen fra 1977.
Opprinnelig, når jeg leste det, mens jeg var der syns jeg dette var meget rart, men så kom jeg på til neste år er det jo femtiårsjubeleum så da gir det jo mer mening i tillegg til å bringe det til et nytt publikum som ikke fikk det med seg de gangene det har gått i Oslo. Kanskje de også velger å vise den originale versjonen som også kommer til å bli vist på flere forskjellige kinoer i februar. Jeg kommer nok ikke til å ta turen innom dette selv, men hvis leseren er nysgerrig på hva jeg syntes om den første gangen tilbake i 2022 kan du lese artikkelen som det er link til nederst i denne artikkelen. Med det ønsker jeg leserne en god dag videre og Måtte Kraften være med dere!