Filmanmeldelse: «You’re Next»

«You’re Next» er en middelmådig slasherfilm som ikke svarer til forventningene.

Skrekksjangeren er fortsatt populær, men You’re Next er ikke blant filmene i toppsjiktet.

Regissør Adam Wingard hadde sin regidebut som 19-åring med skrekk-komedien Home Sick (2007).

Han har også være medregissør på de mye omtalte filmene V/H/S (2011) og V/H/S 2 (2013) som også ligger innenfor samme sjanger.

Sammen med manusforfatter Simon Barret, som faktisk også har en liten birolle i filmen, forsøker de jenvt og trutt å heve stemningen til kokepunktet.

En hel haug av dårlige, ukjente skuespillere er samlet rundt spisebordet når storfamilien Davidson skal gjenforenes i foreldrenes nye landligliggende villa.

Far i huset, som er den mest kjente personen av alle, spilles av Rob Moran som vi kjenner fra Farrelly-brødrenes Dum og Dummere (1994) og Kingpin (1996). Resten av rollelisten tilhører en rekke personer som er mindre kjent fra TV-filmer og opptredener i diverse TV-serier. Familiehyggen blir fort starten på et mareritt av den sjeldneste sorten.

Handlingens hovedperson, Erin, som spilles av 30 år gamle Sharni Vinson, gjør faktisk den beste jobben av alle. Det som er synd er at de mest voldsomme scenene pyntes av elendig, uekte form for blod, noe som trekker ned inntrykket av en skikkelig god grøsser betraktelig. Erin holder liv i gjengen og uten henne hadde de maskebærende drapsmennene gjort kort prosess i tilintetgjørelsen av familien.

Det holder altså ikke med bruk av vanlige våpen, her skal det slaktes med all slags redskaper og på alle brutale måter. Dette har vi også sett utallige ganger tidligere så intet revolusjonerende her heller. Nå er jo i og for seg koseptet lagt opp slik, for ellers ville spilletiden vært kuttet ned vesentlig mye.

En vellykket skrekkproduksjon skal ha en god miks av både lydeffekter og bakgrunnsmusikk. Låta Looking for the Magic av Dwight Twilley Band får man høre gjentatte ganger i de ekstreme partiene, og ellers er soundtracket til filmen ganske instrumentalt. Så lydmessig er det ikke mange overraskelser men helt grei bruk av effekter filmen igjennom.