Kampen, drømmen, og flukten for et bedre liv. Middelhavet gjør oss kjent med deler av realiteten, og menneskene bak de mange medieoppslagene om flyktninger.


Italienske Jonas Carpignano spillefilmdebuterer med Middelhavet (originaltittel: Mediterranea). Han har tidligere både skrevet og regissert flere kortfilmer, men med Middelhavet får han én av samfunnets viktigste samtidshendelser fram i et litt annet lys.I filmen møter vi Ayiva. Han er en ung alenefar som har reist fra Burkina Faso til Algerie sammen med bestevennen sin. Sammen er de på jakt etter ett bedre liv. Ayivas datter venter optimistisk hjemme på at det nye hjemlandet skal bli funnet, og det er ikke noe Ayiva vil mer enn å finne et trygt og bra sted for seg selv og datteren.Som, mange andre på flukt, må de to vennene ut i småbåt på vei over Middelhavet. Reisen er dramatisk, men de klarer seg og kommer til Italia. Der venter et kompromiss: enten må de finne seg arbeid i løpet av tre måneder, eller så må de reise hjem. Men ting var ikke så perfekt som de hadde trodd. I tillegg møter de på folks fordommer for flyktninger, og livet blir ikke helt slik de hadde drømt om.Koudous Seihon innehar rollen som Ayiva. Seihons egen historie er bakteppet og inspirasjonen for regissøren, og nesten alt i filmen har Seihon selv opplevd. De to møttes da Jonas Carpignano arbeidet med en av sine tidligere kortfilmer, og etter hvert utviklet de ett sterkt vennskap.– Seihon har blitt én av mine beste venner, som én av mine brødre, og dette er hans historie, forklarte Carpignano i et intervju under Zurich Film Festival i 2015, hvor filmen ble vist.Filmen var også aktuell under Filmfestivalen i Cannes, og der fortalte Carpignano under et Question & Answer-segment at en del av tematikken også er gjenkjennelig for han selv. Han ble født i New York med italiensk far og afroamerikansk mor, og bodde store deler av barndommen i Roma.– Å vokse opp i Roma og ha afroamerikansk mor var tydeligvis en svært sårbar situasjon, sa Carpignano, og forklarte videre hvordan han selv ble oppmerksom på sitt stempel som sønnen til den mørke moren.Det er nærliggende og tenke at en film med et så engasjerende og viktig samfunnsemne har et klart budskap eller en klar oppfordring, men slik har ikke regissøren selv bygd opp filmen.– Folk vil bare skru av med en gang hvis de føler at filmen blir som en preken. Ingen liker å bli fortalt hva de skal gjøre. For meg er målet med filmen å presentere en person som publikum knytter et visst bånd til, fordi de blir bedre kjent med han. Dermed kan jeg si at et overordnet mål er å skape større forståelse og litt mer sympati mellom de som leser om nyhetene og de som ER nyhetene, forklarte Jonas Carpignano.Middelhavet har også utmerket seg i Skandinavisk festivalsammenheng, for under Stockholm Filmfestival fikk filmen hele tre priser: for beste skuespiller, beste debutfilm og distribusjonsprisen. Juryen skrev i sin begrunnelse: «Med en varm humanisme har regissøren skrevet og regissert en sterkt relevant og overraskende humoristisk film.»Nettopp dette viser noen av de nyansene og kontrastene som filmen innehar, og dette får man også en smakebit på i filmens trailer. Det er ingen tvil om at det er tragiske skjebner i håpløse situasjoner som skildres på sin farefulle flukt mot et bedre liv, men samtidig viser traileren hvordan det hele skildres med sjarm, varme og humor midt oppe i det hele.Vi leser om dem hver dag, men vi forstår neppe alle aspektene ved flyktningkrisen i Europa. Kanskje kan Middelhavet være med på å nyansere bildet noe.