I 1984 kom den første Terminator-filmen, med den tydelige tittelen The Terminator. Dette var en av James Camerons første filmer, og den som skulle skyte fart i karrieren til både han og hans langtidssamarbeidende partner Arnold Schwarzenegger.
Filmens konsept var sært, men tydelig. I en fremtid hvor maskinene har tatt over og forsøker å utrydde menneskene, så sender maskinene en «Terminator» tilbake i tid for å drepe moren (Linda Hamilton) til motstandsbevegelsens leder, John Connor – slik at maskinene kan vinne krigen. Heldigvis for menneskene får de til å sende en person, Kyle Reese (Michael Biehn), tilbake for å stoppe denne «Terminatoren».
Actionscenene holder seg fortsatt godt, og er en viktig del av disse filmene. Det er også gøy å se den første filmen på nytt, med alle de kjente sitatene, spesielt: «Come with me if you want to live» og «I’ll be back».
Arnold Schwarzeneggers rolletolkning av «Terminator» har blitt en av filmhistoriens store ikoniske karakterer. Han ble såpass fornøyd med rollen, at han jevnt og trutt maste på James Cameron om å lage en oppfølger.
I 1991 fikk han ønsket sitt oppfylt med Terminator 2: Judgment Day. Denne gangen ble en ny type maskin sendt tilbake for å drepe John Connor (Edward Furlong) som tenåring. Arnold Schwarzenegger vender tilbake som en lignende maskin, men denne gangen er det han som må beskytte John Connor. Moren, Sara Connor, er blitt lagt inn på et mentalsykehus grunnet hennes konstante utbasunering om at verden kommer til å gå under i 1997. Igjen er actionsekvensene fantastiske, og historien blir også litt mer utdypet når de sammen forsøker å stoppe jordens fremtidige undergang samtidig som de blir jaktet av den nye maskinen T-1000 (spilt av Robert Patrick).
I 2003 kom Terminator 3: Rise of the Machines, nå med Jonathan Mostow i registolen. Filmen følger kronologisk etter de to første filmene, og vi befinner oss i en verden som likevel ikke ble ødelagt i 1997.
Allikevel føler John Connor (Nick Stahl) at noe ikke er helt som det skal. Igjen kommer det en ny type «Terminator» (T-X spilt av Kristanna Loken), som ikke bare er ute etter å drepe John Connor, men også hans nærmeste i den fremtidige motstandsbevegelsen. Arnold Schwarzenegger er tilbake som en beskyttende Terminator, ganske lik slik han var i Terminator 2: Judgment Day. Sammen med sin fremtidige kone (Claire Danes), finner de ut at verden ikke er trygg, og at jordens undergang ikke ble stoppet, men utsatt. De gjør alt de kan for å stoppe maskinenes overtakelse, men klarer ikke å stoppe den kommende atomvåpenutslettende hendelsen.
Så langt fungerer Terminator-filmene godt som en trilogi, hvor nr. to i rekken helt klart er den beste.
I 2009 ble den fjerde filmen lansert – Terminator Salvation (regissert av McG). Denne skiller seg fra de andre filmene ved at mesteparten av filmen er satt i tiden etter atomvinteren, og fokuserer på krigen mellom maskinene og motstandsbevegelsen. Her har John Connor (Christian Bale) tatt den profetoriske rollen som leder for motstandsbevegelsen. Han jobber for å knuse maskinene, samtidig som han må redde Kyle Reese (Anton Yelchin), slik at han kan sende ham tilbake i tid. Her ser det ut til at tidslinjen følger delvis etter film nr. tre, hvor jorden ikke gikk under i 1997, men i 2003. Denne gangen dukker det også opp en slags «Terminator», men som en infiltrerings-maskin forkledd som et menneske som tror han er (og faktisk var) et menneske (Sam Worthington). Mangelen på tidsreise og storbyaction merkes godt og savnes.
I 2015 kom Terminator Genisys (regissert av Alan Taylor), og nå begynner ting å bli avansert. Denne filmen tar nemlig utgangspunkt i den første filmen, men ser ut til å ignorere alle de andre filmene. Her sender maskinene den originale «Terminator» tilbake til 1984, og like etter sender John Connor (Jason Clarke) sin soldat Kyle Reese (Jai Courtney) for å stoppe ham. I 1984 får vi se scener som er nesten identiske som i den originale filmen, men plutselig dukker det opp enda en «terminator» i Arnold Schwarzeneggers skikkelse, dog noe eldre i utseende. Det dukker også opp en ny type «terminator» (spilt av Byung-Hun Lee) som viser seg å være en variasjon av T-1000 (som vi møtte i Terminator 2: Judgment Day). Det viser seg nemlig at vi nå er i en alternativ tidslinje. I denne tidslinjen sender maskinene en «terminator» for å drepe Sara Connor (Emilia Clarke) som barn, og noen sender en Arnold Schwarzenegger-type «terminator» for å beskytte henne. Denne blir som en farsfigur. Planen blir å sende Sara Connor og Kyle Reese til 1997 for å stoppe Skynet og den kommende atomvåpenutslettende hendelsen. Men Kyle Reese har minner fra en barndom han selv ikke hadde (han vokste opp i en verden ødelagt av atomvåpen). I minnene husker han seg selv som barn i en frisk verden, hvor han forteller speilbildet sitt at Genisys er Skynet. Kyle Reese klarer å overtale Sara Connor om at de må dra til 2017 i stedet, for å stoppe verdens undergang. Når de kommer dit møter de John Connor – men noe har skjedd med ham. Skynet har nemlig, i form av en person (Matt Smith) gjort om John Connor til en maskin… Som sagt – ting ble avansert. På tross av en del kul action og en aldrende versjon av Arnold Schwarzeneggers «terminator», så blir denne filmen et sammensurium av merkelige og i stor grad uforståelig teknisk tullball.
Det store spørsmålet er nå er hvor Terminator: Dark Fate kommer til å plassere seg i filmserien. James Cameron er med i bildet, dog kun som produsent. Regien er ved Tim Miller som har hatt stor suksess med Deadpool.
Det vi vet er at den bygger på de to første filmene i filmserien, og «hopper bukk» over de tre foregående. En ting er klart: dette er en film mange er spente på!
Facebook
RSS