Storslagent dansk fantasyeventyr

Skammerens datter. Saken er hentet fra KINOMAGASINET 3•2015. Les magasinet nederst i artikkelen!

Skammerens datter er noe så sjeldent som en storslagen skandinavisk fantasy-film.

Den er allerede blitt utnevnt som en klassiker av danske kritikere og blitt beskrevet som en dansk versjon av Game of Thrones. Det lover godt for det norske kinopublikummet, som nå har sjansen til å se filmen.

Vi får se både drager, magi og blodige intriger. Eventyrfilmen – satt til middelalderen – er den første av sitt slag. Den forsøker å måle seg opp imot internasjonale suksesser innenfor en sjanger, som i kjølvannet av Ringenes herre-triologien og senere Hobbiten-filmene, har blitt meget populær.

Filmen er basert på Lene Kaaberbøls populære roman-serie om Skammerens datter, og teaterstykket ved samme navn. Allerede som 15-åring ga Lene Kaaberbøl ut sin første bok. 55-åringen er i dag Danmarks bestselgende forfatter i utlandet.

– Det er en meget merkelig og utrolig tilfredsstillende opplevelse å se noe som man har sittet og tenkt og forestilt seg inne i hodet, og så står man der – og så ser det jo fullstendig virkelig ut, sier Lene Kaaberbøl til danske BT. Da hadde hun besøkt innspillingen av Skammerens datter i Tsjekkias hovedstad, Praha.

Filmen har en imponerende rollebesetning og store navn også bak kameraet. Anders Thomas Jensen har skrevet manus for filmen. Han har tidligere hatt stor suksess med blant annet dogmefilmen I Kina spiser de hund (1999) og Blinkende lykter (2000). Han har også vunnet Oscar-pris for beste kortfilm (Valgaften, 1999).

ELSKET ROLLEFIGUREN

Den unge debutanten Rebecca Emilie Sattrup spiller hovedrollen som Dina. Til kino.dk forteller Sattrup at hun egentlig ville dra til den første rollebesetningsprøven fordi hun elsket boken. Men hun lot være da hun innså at det kom til å være altfor mange andre der. Et halvt år senere ble hun likevel invitert med på en test av Karin (casteren, red).

– Det var først da jeg kom dit (til casting) at jeg innså at det var til Skammerens datter. Så jeg endte opp med å gå til casting i et halvt år og fikk rollen som en jente jeg i forveien var veldig begeistret for.

Med seg på laget finner vi også norske skuespillere: Maria Bonnevie som Melussina, Dinas mor, og Jakob Oftebro (Kon-Tiki, Max Manus) som fyrstesønn og tronarving, Nicodemus.

For øvrig får vi også gleden av å se blant andre Peter Plaugborg som Drakan (Flammen og Citronen, 1864) Søren Malling (Borgen, Kapringen) og Stina Ekblad (Wallander, Borgen) på rollelisten.

SKAMMEKREFTER?

– Alle har nok møtt det spesielle blikket hos sine mødre, men min mor var spesielt god på å kunne se når man løy. Og jeg tror hun var klar over det. «Se på meg når jeg snakker til deg!», sa hun alltid, som om det å møte blikket hennes var en del av straffen. Hun ville nok vært en god skammer om hun hadde bodd i Dinas verden, forteller forfatter Kaaberbøl til Skolekinonytt.

Dina (Sattrup) er altså ikke som de andre barna. Hun er født med skammekrefter som hun har arvet av sin mor. Dina kan nemlig se inn i menneskers sjel når hun ser dem i øynene. Der kan hun oppdage den skammen de bærer på, deres mørkeste hemmeligheter og skyld. Hennes evner gjør at hun kan få makt over andre.

På falske premisser lures Skammeren (Bonnevie) til fyrstedømmet Dunark for å få Nicodemus til å innrømme sin skyld i å ha myrdet sin egen familie. Dette utløser en virvelvind av dimensjoner for Dina. Hun må forsøke å redde sin mor og fyrstesønnen Nico fra den onde Drakan og hans fryktinngytende drager. På toppen av det hele er Drakan immun mot Dinas evner.

EN GAVE TIL KJEMPENDE

Skolekinonytt spurte hva Kaaberbøl ønsker seg at publikummet skal sitte igjen med etter å ha lest Skammerens datter.

– Først og fremst skal det være en god historie. Leserne skal være overrasket og kanskje litt lei seg når boken er slutt. Dina er tenkt litt som en gave til alle dem som kjemper for å føle seg akseptert og som føler seg utenfor. Jeg håper Dinas fortelling kan være til hjelp og glede for dem som føler seg annerledes, og kanskje få dem til å føle seg litt mindre alene, svarer Kaaberbøl.

Det er bare å lene seg tilbake i kinosetet og glede seg til et magisk middelaldersk eventyr, som vi ikke har sett maken til i skandinavisk filmhistorie!

Det er lov å håpe at dette er starten på flere slike produksjoner, også her til lands.

Saken er hentet fra KINOMAGASINET 3•2015. Les magasinet nedenfor!