Storfilmaktuelle Chiwetel Ejiofor: – Ibsen fikk stor betydning

– Poenget er å være inkluderende, både i Hollywood og i livet ellers. Vi må verdsette folk for det de er, uansett. Det høres enkelt ut, men har vist seg å være komplisert, sier Chiwetel Ejiofor. Foto: AP.

Du så ham kanskje i «Love Actually» eller «12 Years a Slave». Men strømmeaktuelle Chiwetel Ejiofor (42) har også fått bryne seg som Peer Gynt.

Før han var brudgom i adventsklassikeren «Love Actually» (2003), og lenge før han ble Oscar-nominert for tragihistoriske «12 Years a Slave» (2013), tolket Chiwetel Ejiofor den unge Peer. Rammene var Royal National Theatre i fødebyen London.

– Jeg elsket å spille Peer. Jeg husker stykket som veldig emosjonelt og, lite overraskende når det gjelder Ibsen, veldig meningsfylt, skryter Eijofor.

– Jeg tror det fikk stor betydning for samtlige fra den produksjonen. Det ble en sånn opplevelse du knyttet bånd gjennom. Jeg regner fortsatt flere av de involverte blant mine beste venner, fortsetter han.

Udødelige superhelter

I sommer kan teaterbakgrunnen betale seg når Eijofor inntar Netflix-skjermen med «The Old Guard» (strømmepremiere 10. juli). I superhelteventyret basert på tegneserien ved samme navn gestalter han en type som slett ikke er så éndimensjonalt skurkeaktig som publikum først kan tro.

Like fullt driver den tidligere CIA-agenten Copley et kobbel imponerende verdensreddere anført av Charlize Theron i armene på private som vil profittere på det viktigste våpenet deres: udødelighet.

– Han balanserer på en etisk linje, i likhet med alle oss andre, sier Eijofor om skikkelsen sin.

– Alle rives vi mellom forretningsmessig virkelighet, menneskelig interaksjon og vårt eget moralske kompass. I så måte er han en veldig spennende person å utforske.

Kvinnelig og menneskelig

Nettopp det gjør den svevende sci-fi-fortellingen håndfast og relevant, ifølge Eijofor. Samtidig skader det ikke at det er kvinnelige krefter i sentrale ledd. I regissørstolen sitter Gina Prince-Bythewood («The Secret Life of Bees»).

– Det var en av grunnene til at jeg ville være med, fordi jeg digger henne som instruktør. Dessuten er Charlize en sånn skuespiller som evner å kombinere det klassisk dramatiske med det fysiske, en sjelden gave. Jeg var svært tilfreds som en av få haner i kurven.

– Theron er veldig fysisk her. Kunne du tatt henne i en faktisk fight?

– Det kunne jeg ikke. Det er det enkleste spørsmålet å besvare: Jeg ville ikke hatt nubbsjans.

– Et frekkere spørsmål: Hva skiller disse figurene fra «The Avengers»?

– Disse føles jordnære og realistiske. De har lidd, har kjent på ekte emosjonell smerte. Selv om filmen foregår på stor og spennende skala, ligger det noe veldig menneskelig i bunn.

Kjærligheten lever

Nigerianskættede Eijofor har jobbet på stor og spennende skala før. I 2019 medvirket han i Joachim Rønnings effektkalas «Maleficent 2». I det hele tatt har han rukket mye siden lerretsdebuten med Spielbergs «Amistad» i 1997.

– Poenget er å være inkluderende, både i Hollywood og i livet ellers. Vi må verdsette folk for det de er, uansett. Det høres enkelt ut, men har vist seg å være komplisert. Jeg synes filmen vår representerer framskritt, sier han med et nikk til det multietniske castet i «The Old Guard».

– Hvordan endret karrieren din seg etter «12 Years»?

– Den har helt klart hatt innvirkning på arbeidslivet mitt. Men utfordringen er og blir å finne prosjekter som tiltaler og treffer deg. Altså er prosessen cirka den samme.

– Og hvordan ser du tilbake på kultfenomenet «Love Actually»?

– Det er en moderne klassiker. Hvem vil ikke være med i en slik?

Eijofor flirer godt via telefonlinjen.

– For å si det sånn: Det er nok den mest omtalte filmen min mellom jul og valentinsdagen. Artig er det. Det er morsomt hvordan den endrer seg over tid, og at folk stadig er like engasjert i den. Av alle Richard Curtis’ filmer, og han har hatt mye suksess, vil jeg påstå at det er den som har stått seg best. (NTB)