Stellan Skarsgård i Tsjernobyl-serie

I 1980 ble det holdt folkeavstemning om hvor vidt Sverige skulle satse videre på atomkraft. Stellan Skarsgård stemte nei.

Nå er han aktuell med rollen som sovjetisk energisjef i HBO-serien Chernobyl.

– Menneskeheten er et større problem enn kjernekraft, sier han til TT.

Da reaktor fire ble ødelagt av en eksplosjon i kjernekraftverket Tsjernobyl i 1986, var det i starten ingen som tok situasjonen på fullt alvor.

Innbyggerne i byen samlet seg utendørs og bevitnet det naturfenomenaktige skuet på himmelen mens de ansvarlige forsikret dem om at situasjonen var under kontroll.

Den sovjetiske toppledelsen la katastrofen i mørke.

Da nyheten om Tsjernobyl nådde allmennheten, befant en da 34-årig Stellan Skarsgård seg i Stockholm.

– Jeg håpet at det ikke var så farlig, minnes skuespilleren – som nå figurerer i rollen som Boris Shcherbina, ministeren som fikk i oppdrag å rydde opp etter Tsjernobyl-ulykken sammen med vitenskapsmannen Veaerij Legasov (Jared Harris).

Har endret seg

Stellan Skarsgård ligner ikke på rollefiguren sin, som i virkeligheten var en kort mann med mørkt hår.

– Dersom jeg spiller en virkelig person underordner jeg meg alltid fiksjonen. Hva må jeg tilføre denne filmen for at det skal blir bra, sier han om sin metode.

En folkeavstemning om kjernekraftens fremtid i Sverige resulterte i at den svenske Riksdagen i 1980 bestemte at ingen nye kjernekraftverk skulle oppføres, og at kjernekraft skulle fases ut innen 2010.

I dag ser Skarsgård slik på saken:

– Dersom vi ikke veldig raskt får ned bruken av fossilt brensel, så kommer økosystemet vårt til å velte, hvilket betyr at vi må ha kjernekraft. Ellers spiller ingenting noen rolle. Spørsmålet i dag er: «Hva vil du dø av først», sier han.

Sammenligner med klimatrusselen

Serien skildrer dramatiske scener: Brannmenn uten beskyttelsesutstyr tar seg inn i ilden og rammes av skrekkfilmlignende stråleskader.

Stellan Skarsgård stiller seg imidlertid tvilende til at den sterke serien kommer til å blåse nytt liv i kjernekraftdebatten, men han ser at serien kan ha en annen misjon.

– Mennesker har en evne til å ikke ville se sannheten. Det sovjetiske systemet skulle være det perfekte systemet, akkurat som en religion eller en eller annen ideologi. Alt som viste brister og feil ble dysset ned, sier han – og sikter til mørkleggingen.

Han mener vi kan se lignende tendenser i dag i vesten, der penger ser ut til å trumfe klimakrisen.

– Vi må spørre oss hva som skjer når vi relativiserer fakta. Vi sier at «dette er dine fakta, ikke mine». Men vi er nødt til å høre på vitenskap og forskning der mennesker vier livene sine til å finne sannheten, også selv om sannheten ikke er 100 prosent. Det er det nærmeste vi kan komme, mener han.

(NTB-TT- Sofia Sundström)