Innenfor det som før ble kalt TV-serier har strømmegiganten Netflix endret paradigmene med satsingen på egne serier. Nå skjer det samme med spillefilmer.
For Netflix satser stadig mer på egne filmer, som de viser eksklusivt på egen «kanal», som nå har over 100 millioner abonnenter.
Mens en av konkurrentene, Amazon Studios, lar kinoene få vise Amazons filmer først (og således er inne i «varmen» hos kinoene), gir Netflix kinoene muligheten til å vise filmene, men de aller fleste av kinoene sier nei, siden filmen er på Netflix fra samme dag.
Netflix startet med egne filmer allerede i 2014, og i 2017 kommer det flere enn noensinne. Blant disse finner vi Anglina Jolies First They Killed My Father, Our Souls at Night med veteranene Jane Fonda og Robert Redford og Sand Castle med Nicholas Hoult.
First They Killed My Father har premiere 15.09.2017 på Netflix.
– For kinoene er det uinteressant å slippe en film etter at den har kommet på Netflix. Hvis film plutselig slippes samtidig på alle plattformer, vil det merkes på kinobesøket – det er det ingen tvil om, uttaler Guttorm Petterson i Film & Kino, overfor Aftenposten, som har innhentet kommentarer fra en rekke norske fagfolk rundt temaet Netflix og spillefilmer.
Avisen har også funnet frem til Netflix erklæring om nettopp filmsatsingen. For i kjent stil er det vanskelig å få Netflix i tale.
«Vi forstår at vår tilnærming til film – å ha premiere på Netflix først – er i strid med Hollywoods hundre år gamle tradisjon for ulike vinduer. Men akkurat slik vi forandret og gjenoppfant TV-bransjen ved å sette forbrukerne først og gi dem lettere tilgang til innhold, tror vi at strømming på samme måte kan revitalisere filmbransjen, som er forskjellig fra kinobransjen.»
– Jeg er litt overrasket over at Netflix vekter kvalitetsfilm, og rett og slett kunstfilm, så tungt som de gjør. Samtidig gjør de nok dette fordi dette er et felt hvor de faktisk har mulighet til å komme seg inn. De store kommersielle filmene har jo Hollywood-studioene hevd på fra før, sier Mode Steinkjer fra Dagsavisen, som også er leder i Norsk Filmkritikerlag, til Aftenposten.
Direktør Svend B. Jensen i Arthaus – stiftelsen for filmkunst. Foto: John Berge, KINOMAGASINET ©
Svend Jensen hos Arthaus mener vinduenes tid etterhvert er forbi: – Jeg tror ikke at bransjen klarer å tviholde på disse vinduene i lengden, sier Jensen og erklærer at Arthaus «elsker» filmopplevelsen på kino. Hjemmekinoen klarer aldri å måle seg med det, påstår Jensen.
Torgeir Waterhouse i IKT Norge har et annet syn og fremhever overfor avisen at film ikke handler om visningsted, som f.eks. kinosalen, men kvaliteten på filmene i seg selv:
– Netflix-satsingen fører til at smal film faktisk blir tilgjengelig for alle samtidig i hele Norge. Dette bringer fokus tilbake på hva film handler om. Og det handler ikke om kinosalen. Det blir spennende å se hva Netflix og lignende tjenester gjør med filmmarkedet. Kan hende er strømmetjenestene en mye bedre flate for å få norsk kvalitetsinnhold ut i verden enn den tradisjonelle kinodistribusjonen, sier Torgeir Waterhouse.
Redaktør John Berge. Foto: Per Mork, KINOMAGASINET.no ©
Redaktør John Berge i herværende bransjenettsted, KINOMAGASINET, har skrevet om nettopp vinduer, ulike visnings- og lanseringsmetoder for film i 20 år, da han jobbet i NTB og siden var redaktør for videobransjens fagblad, RELEASE, i tolv år.
Han sier i en kommentar at kinoene ikke har noe å frykte hva gjelder fremtiden, da visningskanalen har overlevd alle konkurrerende kanaler. Det vil de definitivt også gjøre denne gangen, mener han. Av samme grunn som at folk fortsatt kjøper kaffe på kafé, spiser ute på restaurant, og ser konserter i tillegg til å strømme musikk.
– Men kinoene kunne godt ha mer tro på eget visningsvindu og hadde hatt godt av å ikke være så konservative. Hva med å alltid sørge for å gi publikum den beste kvalitetsopplevelsen, så vil kinoene automatisk være den foretrukne kanal også i fremtiden når filmene slippes samtidig, eller i første omgang enda tettere.
– At kinoene vil beskytte forretningsmodellen sin er forståelig, men den er – som papiravisenes – døende slik den er pr. i dag. I den forstand at forbrukervanene tvinger frem endringer. Jo raskere kinoene erkjenner dette og tilpasser seg, jo bedre er det for de. Og som all fildeling og piratvisning viser av filmer og serier: forbrukerne vil se innholdet når det er nytt. Heldigvis er det signaler nå fra verdens største kinokjede om at de er innstilt på vindusendringer.
– At Netflix satser på kvalitetsfilmer er heller ikke det spor rart, men helt forståelig, all den tid nettopp denne type filmer ikke trekker folk i stor grad på kino mer. Dette er ikke kinoenes «feil». Hollywood-studioene har i årevis pøst ut den ene «jorden går under»-filmen etter den andre med så å si identiske plott. Og de lager den samme filmen om igjen, med evindelige nyinnspillinger. Man klarer ikke å få de store mengdene til å bruke hundrevis av kroner på å se film på kino for å se i grunnen den samme filmen.
– Når man så ser på norske filmer som treffer bredt, enten det er barne/familiefilmer eller historiske drama især, Max Manus, Kon-Tiki, Kongens nei er jo gode eksempler, så får vi fortsatt store besøkstall, nettopp fordi publikum blir «truffet» av dem – emosjonelt sett. Det blir man ikke av dusinvarene av superheltfilmer og allskens katastrofer. Og kinobransjen har vært en forkjemper for mer av norske filmer, da de lenge har visst at disse er magneter for å få folk ut av sofaen!
Berge mener likevel at det er filmenes kvalitet som er avgjørende, ikke hvordan man ser den.
– En 50-åring kan i dag være like nostalgisk over å ha sett Alien fra 1979 på en slitt VHS-kassett, eller Top Gun på kino på 80-tallet. For dagens unge er det kanskje en Disney-film via en iPad eller Guardians of the Galaxy, Vol. 2 i 4K og Dolby Atmos på en kino som er blant de fremste i landet med best utstyr. Andre igjen vil foretrekke å se filmer via Netflix på en 4K UHD-skjerm, eller fra det nye 4K UHD-formatet. Og mange sier: ja, takk, alle måter. Dagens forbruker er «pick & mix» av alt hva man kan finne av underholdningstilbud. Den ekstremt gode kvaliteten på nettopp serier og de omfattende fortellingene dette formatet i seg selv gir, er også en utfordring for kinofilmen i seg selv. Filmskaperne må rett og slett ha bedre og mer fengende historier skal de lykkes, og det er filmer som rører folk emosjonelt jeg tror vil vinne fremover, sier redaktøren.
Facebook
RSS