Måneferdene vi aldri går lei av å høre om

NASAs offisielle portrett av mannskapet på Apollo 11. F.v. Neil Armstrong (fartøysjef), Michael Collins (pilot i kommandoseksjonen) og Edwin «Buzz» Aldrin jr. (pilot i månelanderen). Foto fra boken «Apollo 11»: Cappelen Damm. © NASA.

Vi later aldri til å gå lei av å drømme om månen – og høre om dem som landet der. Særlig ikke når det fremdeles kommer små drypp av ny viten.

TV-kanalene girer opp i forbindelse med 50-årsjubileet for månelandingen, som er 20. juli 2019. Og seertallene gir svar på at fascinasjonen fortsetter å leve.

National Geographic, som har satset solid med flere dokumentarer, forteller at man økte seertallene med 30 prosent i de ti første dagene av juli sammenlignet med juni – en økning som kanalen ser i sammenheng med sitt fokus på 50-årsmarkeringen.

– Våre seere er nysgjerrige og har en kjempeinteresse for historiske begivenheter, sier Christian Skov, programansvarlig hos National Geographic.

Han forteller at seerne etterspør programmer som omhandler verdensrommet – og hvordan det teknologisk er mulig å sende romfartøy dit. Men kanalen putter en dash personlige historier attpå, som når «The Armstrong Tapes» gir et personlig innblikk i Neil Armstrongs liv og hvorfor han valgte å melde seg som astronaut etter tapet av datteren Karen.

Tusenårig drøm

– Det å besøke månen er noe mennesket har drømt om i tusenvis av år, sier Erik Tandberg, og påpeker hvor mange science fiction-historier det ble skrevet om ferder til månen.

Men det er en krig, andre verdenskrig, og den militære betydningen av å få frem rakettmotorer – først brukt av tyskerne under V2-angrepet mot London – som omsider gjorde månedrømmene til virkelighet.

Og i NRKs store serie «Draumen om månen», laget av amerikanske PBS under originaltittelen «Chasing the Moon», kommer nazibakgrunnen til Werner von Braun tydelig frem i en av episodene, ifølge Space.com.

«Draumen om månen» lover – som så mange andre serier og dokumentarer «et helt nytt blikk» på måneferden og det som lå bak. Det gjør også boken «Apollo 11» av David Whitehouse, vitenskapskorrespondent for BBC, som Font forlag gir ut i juli 2019 – med løfter om «ny viten».

Sovjetisk kamp

– Det stemmer. Jeg fant ting der som jeg ikke visste og hadde tenkt over, fastslår Erik Tandberg, og røper at han med stor interesse leste særlig om politiske beslutningsprosesser i datidens Sovjet, og om det forskeren Koroljov, kalt arkitekten bak det sovjetiske romprogrammet, hadde å kjempe mot.

Tandberg har skrevet forordet til boken, der David Whitehouse bruker sine møter med alle som har gått på månen, andre astronauter og kosmonauter, ledere og byråkrater, til å sy sammen fortellingen i stor grad med deres egne ord. Selv husker Whitehouse godt hvordan han som gutt trollbundet fulgte med på svart-hvitt-TV-en og månelandingssendingen.

– Jeg har aldri glemt den natten. Jeg synes det er trist at barna mine ikke har sett noe lignende, skriver han i forordet.

Mye nytt fremkommer

TV-kanalene kappes om månelandingsinspirerte serier og dokumentarer. Erik Tandberg følger med på dokumentarer som kommer.

– Det hender det dukker opp nye opptak som gjør det interessant. Det er kommet frem mye materiale vi ikke kjente til for 10–15 år siden, sier vår hjemlige romfartsekspert.

I tillegg til «Draumen om månen» byr NRK på en britisk dokumentar, «Den dagen vi gjekk på månen », på selve jubileumsdagen 20. juli.

National Geographic har viet hver eneste lørdag i juli til en serie programmer viet menneskets fascinasjon for verdensrommet, fra flere dokumentarer viet det storslåtte Apollo-programmet, til «Rookie Moonshot: Til månen på budsjett», som tar for seg SpaceIL, det israelske selskapet som drømmer om å lande den første private romfergen.

Mars neste drøm

NTB avslørte tidligere i juli at NRK klart å slette opptakene fra sin direktesending i 1969 – trass i at rikskringkasterens overføring av månelandingen kom på en fjerdeplass over TV-nyhetsøyeblikkene flest husket. Det viste en avstemning gjort da Dagsrevyen feiret 60 år i 2018. Men er egentlig Armstrongs steg på månens overflate den mest minneverdige milepælen?
Kanskje ikke når de store linjer skal trekkes, sier Erik Tandberg.

– Mange sier at Apollo 8, som var ti ganger rundt månen i 1968, kanskje blir det vår tid blir mest husket for: At det var da vi første gang dro til en annen klode. Men landingen året etter var mest spektakulær og samlet flest folk foran TV-skjermene.

– Hva har vi å drømme om i dag, når månen er nådd?

– USA skal tilbake til månen, ikke for å sette fotavtrykk, men for å etablere et virkelig fotfeste der – og bruke månen som laboratorium for det menneskene må undersøke for å dra til Mars, sier Tandberg (86), som ikke tror han får oppleve en landing på Mars, antydet å kunne skje mot slutten av 2030-årene.

– Men mange som lever i dag, vil få oppleve det. (NTB)

PS! Det blir også månefilm på norske kinoer. Svenske Fredrik Stäng AB lanserer dokumentarfilmen Apollo 11 den 30. august 2019. Det arrangeres også Apollo LIVE – Astronauts on stage i Oslo konserthus den 28. august 2019. Dagen etter, den 29. august, er det førpremierer hos Colosseum kino og ODEON kino i Oslo.