Mamma er glad i deg, så lenge hun er i godt humør: Evil Dead Rise

Evil Dead Rise returnerer til filmens blodige røtter og gir fansen akkurat det de forventer og mer til.

Evil Dead-serien er igjen tilbake på kinolerretet fem år etter Ash Williams la fra seg hagla og motorsagen, og hele ti år etter forrige film i serien.

I en leilighet i Los Angeles bor Ellie (Alyssa Sutherland) sammen med sine tre barn, Bridget (Gabrielle Echols), Danny (Morgan Davies) og Kassie (Nell Fisher).

Søsteren til Ellie, Beth (Lily Sullivan) kommer på besøk midt i et voldsomt regnvær. Fanget i leiligheten uten noe sted å dra dukker det opp en mystisk bok.

Boken påfører familien lidelser man kun trodde var mulig i mareritt. Familiens bånd blir satt sterkt på prøve idet de rives fra hverandre av ondsinnede demoniske skapninger som kun har som mål å skape et endeløst blodig kaos.

Evil Dead Rise er skrevet og regissert av Lee Cronin. Som regissør er Cronin veldig kjent med skrekksjangeren. Han har blant annet vært både regissør og skribent på The Hole in the Ground (2019) samt flere kortfilmer.

Lee Cronin beviser fort at han forstår Evil Dead og har med det videreført flere av de kjennetegnene som gjør filmserien til det de er.

Evil Dead Rise viderefører blant annet tonen og mange av de samme konseptene som Evil Dead (2013) perfeksjonerte. Det klassiske «demonkameraet» gjør enda en opptreden slik som det har gjort fast i alle filmene og TV-serien til nå. Filmen behandler kildematerialet med respekt, samtidig som den tilfører noe nytt.

Necronomicon og Deadites er tilbake i toppform for å terrorisere en intetanende familie som aldri har vært borti demoner før. De fremstår enda mer nådeløse enn før, noe som til gjengjeld har gjort at de har mistet en klassisk karakteristisk egenskap som de tidligere har hatt i alle de tidligere filmene.

Det som er viktig å presisere er at Evil Dead Rise er et splitter nytt kapittel i filmserien. Med andre ord trenger du ikke å ha noe kjennskap til noen av de tidligere filmene for å kunne nyte den.

Det mest interessante med filmen er utvilsomt at filmskaperne har valgt bort den skumle hytta til fordel for et leilighetskompleks i Los Angeles. Ikke bare fører dette med seg nye utfordringer å ta hensyn til for filmskaperne, men det gir også hovedkarakterene større mulighet for å ha kontakt med andre istedenfor å være totalt isolert.

I praksis fører dette til et enda større blodbad enn tidligere og flere intetanende ofre (som ellers aldri hadde blitt innblandet) får kjenne necronomicon sin vrede.

I likhet med sin forgjenger skyr ikke Evil Dead Rise unna å pryde lerretet med blod, gørr og masse kroppsvæske så det kan være lurt å ha litt drikke i nærheten om du ikke har den sterkeste magen.

Selv tok jeg meg selv i få en merkelig følelse av déjà vu i opptil flere scener underveis som minnet sterkt om både Evil Dead (2013) og The Shining (1980) i utførelse.

Som standard i Evil Dead er Evil Dead Rise stappet full av kjapp skrekk som skal få deg til å hoppe i setet. For min egen del fungerer egentlig ikke én eneste en av dem, men det vil jo varierer fra person til person avhengig av hvor investert og vant til skrekksjangeren i sin helhet man er.

Det som derimot får det til å gå kaldt nedover ryggen på meg er all djevelskapen som deadites finner på og utsetter sine ofre for. Filmens intensitet er høy og ubehagelig. Gåsehudfaktoren var ofte skyhøy i løpet av filmens totale én time og 36 minutters spilletid. Jeg opplevde ved flere anledninger under filmens mest intense og groteske scener at hårene reiste seg på armen.

Mange av mine favoritt sjangergrep innenfor skrekksjangeren er tilstede i Evil Dead Rise. Filmen tilbyr en del nytt til Evil Dead som å blant annet innovere ved å skape nye versjoner av de allerede velkjente deadite-demonene. Filmen avsluttes med et adrenalinfylt klimaks som til og med Ashley Williams hadde nikket bekreftende til.

Det Evil Dead Rise mestrer aller best er uten tvil måten den bygger spenning på. Den tar meg aldri på den enkle «jump-scare» skrekken som vi er så kjent med i sjangeren. Det filmen gjør derimot er å tilby flere lag og dybde i bildet. Om du følger med får du med deg detaljer i bakgrunnen som ikke er i fokus.

Dette er noe jeg absolutt liker. Som filmanmelder og generell filmentusiast er jeg veldig glad i å få med meg detaljer som ikke er rett foran øynene på deg, men heller lurer i bakgrunnen av det som er i fullt fokus. En annen film som er veldig god på dette er for eksempel John Carpenter sin Halloween (1978).

På lydfronten tilbyr Evil Dead Rise en lydmiks som rett og slett blåser ut ørene på deg. Volumet er skyhøyt i forhold til en del andre filmer jeg har sett på kino i det siste. Det er ikke noen tvil om at dette er et bevisst valg for å høyne filmens intensitet samtidig som man kanskje tar noen litt på senga med noen kjappe grøss. En ting er i alle fall sikkert om du skal se denne filmen på kino må du se den med Dolby Atmos-lyd slik jeg gjorde.

Dolby Atmos er i stor grad et objektbasert lydformat og kan med høy nøyaktighet produsere lyder som beveger seg rundt i kinosalens lydanlegg. Eksempler på dette er insekter som flyr rundt i alle kinosalens høyttalere og du kan høre dem fly rundt omtrent nøyaktig slik det hadde vært i virkeligheten. Evil Dead Rise har flere av disse øyeblikkene der objekter sprer seg livaktig utover alle høyttalerne.

Det var spesielt et øyeblikk som jeg opplevde som ekstra effektivt der en demonisk stemme kun høres i den ene siden av kinosalens anlegg. Det føltes rett og slett som jeg var i skoene til filmens karakterer. Som en helhet er Dolby Atmos blitt tatt godt i bruk i Evil Dead Rise. Den er dog ikke like aktiv som i John Wick: Chapter 4 (2023) der kuler til stadighet flyr rett forbi hodet ditt.

På den negative siden kan noen muligens oppleve Evil Dead Rise som litt «masete». Det er konstant mye høy aktivitet i lydanlegget, noe som også brukes som et overraskelsesmoment for skrekkens skyld. For min egen del er ikke dette et så stort problem i dette tilfellet siden det ikke definerer Evil Dead Rise som skrekkfilm slik som det gjorde for Smile (2022) i fjor.

I sin helhet er Evil Dead Rise en fornøyelig blodig og kvalm retur til filmserien som kun har produsert gode filmer i en årrekke. Evil Dead Rise er akkurat det jeg ville ha og det jeg håpte på. På toppen av det hele har filmen 18-årsgrense og det er ytterst sjeldent i dagens norske kinolandskap. Forhåpentligvis kan folk flest nyte filmen i en kinosal med den beste lyden uten at noen tar mobilen i bruk.