Venstre støtter deler av Filmmeldingen, men den er mangelfull på enkelte områder, skriver Trine Skei Grande, leder i Venstre og tidligere kinosjef Petter Benestad fra Kristiansand Venstre.
Kulturminister Torhild Widvey har nylig lagt frem en stortingsmelding om filmpolitikk, som skal behandles av Stortinget i høst. Meldingen har blant annet som mål å stimulere til skapende, kreative filmmiljøer i regionene, og på den måten få større mangfold og bedre kvalitet i norsk film. Det støtter Venstre, men på noen områder er meldingen mangelfull. For Venstre er det viktig å styrke både kinoenes rolle som filmformidler og produksjonen av norsk barne- og familiefilm.
Kinoenes rolle som filmformidler
Meldingen mer eller mindre overser den viktige rollen kinoene har som filmformidler. Film på kino er et av de mest folkelige kulturtilbud vi har, og i Norge er kinoen spredt ut over hele landet. Det gjør det til både god kultur- og distriktspolitikk.
I filmmeldingen heter det blant annet: «For å tilrettelegge for et variert filmtilbud på de plattformene som publikum foretrekker, bør det tilstrebes størst mulig grad av plattformnøytralitet i virkemidlene». Det er bra at film nå kan sees på mange plattformer; det gjør filmen mer tilgjengelig. Men fortsatt mener de fleste at «film er best på kino» og det er der publikum får den store opplevelsen. Når DVD-salget er kraftig redusert, har norske filmprodusenter mistet inntekter, samtidig som de nye visningsplattformene gir minimale, om noen, inntekter til filmskaperne. De er dermed blitt mer avhengige av kinoinntektene, og en svekking av kinoene kan få store konsekvenser for norsk filmproduksjon.
Norge har i dag store og små kinoer med et bredt utvalg av filmer spredt over hele landet. En viktig grunn til at vi har dette kinotilbudet er Film & Kino. Organisasjonen, som i mange år har ivaretatt mange av kinoenes interesser og utfordringer gjennom kinostøtte, rådgivning og kompetanseheving, skal etter filmmeldingen ikke lenger motta de lovpålagte avgiftsmidlene de i større og større grad betaler inn hoveddelen av. Ved å ta bort Film & Kinos inntektsgrunnlag, slik meldingen i realiteten foreslår, vil mange av tjenestene, som spesielt de mindre kinoene er avhengig av, falle bort. Det kan bety slutten for flere kinoer!
Kinobransjen mener det er feil at kinoene fortsatt skal betale 2,5 prosent av billettinntektene til staten når det blir lite igjen til tiltak som kan komme kinoene og arbeidet med kvalitetsfilm til gode. Faktisk foreslås det i meldingen at disse midlene skal benyttes til formidling av film på plattformer som er direkte i konkurranse med kinoene, og som ikke er pålagt avgift til staten. Venstre er enig med bransjen og vil derfor støtte opp om kinoenes eget forslag om at den lovpålagte avgiften tas bort, samtidig som kinoene innfører en frivillig avgift på 2,5 prosent som kan tilfalle bransjeorganisasjonen. Dette vil sikre norske kinoer, slik at de er i stand til å formidle både norske og internasjonale filmer til et stort publikum.
Flere norske barnefilmer
I fjor var fire av de ti best besøkte filmene på kino norske barne- og familiefilmer.
Hittil i år har det ikke vært premiere på noen norske barnefilmer, og det vil være ni måneder fra siste premiere til neste nye norske barnefilm kommer på kino 4. september. Det er dårlig filmpolitikk, og Venstre mener antallet norske barne- og familiefilmer bør økes til 10 i året.
I høst kan vi glede oss til fem nye norske filmer for den yngste målgruppen. Mange ser frem til å møte Karsten & Petra, Knutsen & Ludvigsen, Doktor Proktor og Solan og Ludvig. Disse filmene vil sannsynligvis oppnå over 1,3 millioner besøkende på kino, og på den måten være viktige bidragsytere til et høyt kinobesøk. Publikum vil se norske familiefilmer på kino, og barnefilmene har i snitt tre ganger så høyt besøk som andre filmer. Kulturdepartement og Norsk filminstitutt har klare kulturpolitiske føringer for at det skal satses på film av høy kvalitet for barn og unge, basert på norsk innhold og språk. Norske barnefilmer er en nøkkel til å rekruttere publikum som forhåpentligvis vil ta med seg gode opplevelser på kino videre i oppveksten og som voksne.
Selv om det, slik det nevnes i filmmeldingen, finnes flere insentivordninger som skal stimulere til produksjon av norsk barnefilm, så viser det seg likevel at det i praksis ikke fungerer godt nok. Norsk barnefilm fortjener høy status, og filmene høster ofte heder internasjonalt, blant annet på Barnefilmfesten i Berlin. En satsing på norsk barnefilm vil øke konkurransekraften både for norsk produksjonsbransje og norske kinoer. Det vil gi rom for kvalitet og bredde i filmtilbudet og bidra positivt til å formidle norsk språk, kultur og identitet til barn og unge som vokser opp i Norge. Det er fremtidsrettet filmpolitikk i praksis!
Facebook
RSS