Det er ikke mange år siden Netflix var et nytt fenomen i Norge. TNS Gallups undersøkelser viser at omkring 30% av norske husstander nå er abonnenter på Netflix. Men hvorfor varierer månedsprisen fra land til land?
For den lille prisen av 89 kroner per måned får man i Norge tilgang til en rekke TV-serier og filmer på Netflix. Her finnes en god blanding av både gammelt og nytt, og det er sjangre som kan fenge for både små og store. Netflix er med andre ord ett ålreit tilbud for hele familien.
Så kan man spørre seg selv: «Hvordan har Netflix kommet fram til at 89 kroner er rett pris i Norge?» For det er nemlig slik at prisen varierer fra land til land.
Én av de største utfordringene for film- og fjernsynsbransjen er den store mengden ulovlige nedlastninger. Den siste tiden har det også vært mye prat om tjenesten Popcorn Time. Popcorn Time er en gratis streamingtjeneste som er bygget opp av piratkopier. Dette er en stor økonomisk trussel for film- og fjernsynsmarkedet.
Netflix ser på statistikker for hvert enkelt land de opererer i. De ser for eksempel på statistikker for piratvirksomheten i hvert enkelt land, og ut i fra disse tallene utarbeides en pris som passer det gjeldende markedet. Dette virker både logisk og taktisk smart. Er brukere vant til å kunne skaffe seg filmer og TV-serier uten noen kostnad, hvorfor skal de da begynne å betale for å se det samme? Da må i alle fall prisene være moderate.
Da Netflix startet i Norge, i oktober 2012, var abonnementsprisen 79 kroner per måned. I dag er den altså 89 kroner for nye kunder. Dette er en lav pris i rike Norge, og er en bra avtale hvis man tar i betraktning hvor mange filmer og serier som er tilgjengelig døgnet rundt.
Bruken av denne tjenesten øker, og Netflix må ha gjort noe riktig da de har nådd ut til omkring 30% av norske husholdninger. Netflix bruker altså statistikker over ulovlig nedlastning for å bekjempe den.
Til tross for Netflix-tjenestens lave pris, kan man tidvis høre klaging på at det tar for lang tid før nye TV-serier er tilgjengelig på streamingtjenesten. Flere brukere mener for eksempel at ventetiden på publisering av nye sesonger av og til er for lang, og blir dermed utålmodige.
Noe vi kan se gjennom tjenestens utvikling er tilgangen på originale serier. Her har vi blant annet Lillyhammer i samproduksjon med NRK, House of Cards, Orange is the New Black, Bloodline, Better Call Saul og Marvels Daredevil for å nevne noen.
Netflix har også produsert underholdning for barn, samtidig som noen TV-serier har fått nye sesonger etter å ha blitt plukket opp av Netflix.
Å kunne tilby originale serier ser ut til å være en viktig del av Netflix sitt tilbud, men et annet grep er å kunne tilby nye episoder så fort som mulig. Det siste bidraget her er den populære serien fra Canada, Orphan Black.
Etter at Orphan Blacks to første sesonger har blitt publisert på Netflix som en samlet pakke, blir episodene i tredje sesong tilgjengelig på løpende bånd kun én dag etter visning i USA, og det er ikke å forakte.
Det er tydelig at Netflix jobber for å tilfredsstille brukernes behov, noe som til slutt bør bli fordelaktig for Netflix selv.
Det virker som om Netflix har et solid grep om markedet, samt en framtidsrettet holdning i et film- og fjernsynslandskap som er i stadig endring.
Facebook
RSS