En 21 år gammel filmskaper ville ha innpass i Hollywood.
Den enkle løsningen var å lage en skrekkfilm! I 1981 – for 40 år siden – ga den nå verdenskjente regissøren Sam Raimi (kjent for Spider-Man-trilogien med Tobey Maguire) ut debutfilmen The Evil Dead. Denne omdiskuterte indie-perlen utviklet seg til å bli en av skrekkens mest ikoniske filmserier. Her tar vi for oss de tre filmene i Raimis trilogi.
The Evil Dead (1981) — grove effekter og uforglemmelig skuespill
Ash Williams (spilt av en ung Bruce Campbell) tar med dama og kompisene på en hyttetur langt oppi fjellene. Selv kjøreturen opp dit byr på flere nær-døden opplevelser. Når de kommer til hytta, begynner ting umiddelbart å skje. Men det er ikke før de oppdager den beryktede boken “Necronomicon Ex-Mortis” (“De dødes bok” på norsk) at ting virkelig rakner.
The Evil Dead faller under kategorien skrekkfilmer som rett og slett var for grove for sin tid, på linje med tidligere slagere som Motorsagmassakren og Picnic med døden. For filmens del handlet det hovedsakelig om hvor langt den var villig til å gå på tross av lavt budsjett, som gjorde at flere enn bare husmødre og medietilsyn hevet et øyebryn.
Laget på 375 000 amerikanske dollar i 1980, var ikke The Evil Dead store produksjonen. Det merkes definitivt (og gjør det desto mer imponerende hvor godt restaurert Blu-Ray-utgivelsen er), men likevel klarer filmen å underholde med imponerende sminke, praktiske effekter og et par scener som fremdeles er ganske sjokkerende den dag i dag.
Filmens mest interessante styrke er likevel, etter min mening, Bruce Campbell sitt skuespill. Hans humoristiske evne ligger forholdsvis latent her, men kapasiteten han har for ansiktsuttrykk stråler fortsatt ganske tydelig fram. Jeg skal selvsagt innrømme at han (sannsynligvis) er ufrivillig morsomt mesteparten av tiden, men dette er en kvalitet han og Sam Raimi har gjenvunnet med høy presisjon i senere Evil Dead-utgivelser.
Evil Dead 2 (1987) — en episode av “Tom & Gory”
En del år senere kom oppfølgeren Evil Dead 2, som absolutt ingen hadde forventet. Dette inkluderte Sam Raimi, som egentlig ikke ville lage en ny Evil Dead-film. Men et latterfullt samarbeid med manusforfatter Scott Spiegel førte denne oppfølgeren i en ny retning som for mange dedikerte skrekkfans var frustrerende, men for andre var det øyeblikket hvor Evil Dead-serien virkelig ble til.
Evil Dead 2 er i og for seg en selvstendig film som løst gjenforteller hele den første filmen, for så å fortsette på historien derfra. Det som skiller den ut er en fremtoning av voldelig slapstick-humor. Den uheldige mottakeren av dette er hovedsakelig Bruce Campbell, som er tilbake i rollen som Ash.
Den første halvtimen av filmen er simpelthen Bruce Campbell som blir banket ihjel, alene i ei hytte, av en usynlig ondskap. Det kan noen ganger føles som en slaskete gjenfortelling av Jobs bok, med en god dose Tom & Jerry. Volden eskalerer mer og mer til det absurde, snarere enn at den blir mer grotesk som i den første. Dette er helt klart den beste delen av filmen, og kanskje også den beste enkeltstående sekvensen i trilogien.
Dette var filmen som etablerte Bruce Campbell sin legendestatus for veldig mange, og talentet hans for fysisk skuespill kan ikke snakkes ned her. De som liker den første filmen best føler kanskje at toeren gir dem fingeren noen ganger, men etter min smak er Evil Dead 2 helt klart en forbedring.
Army of Darkness (1992) — en hyllest til Bruce Campbell
Army of Darkness fortsetter på slutten til Evil Dead 2, med noen modifikasjoner, der Ash nå er strandet i middelalderen (filmen skulle opprinnelig hete “Medieval Dead”). For å komme tilbake til moderne tid, må han igjen finne De dødes bok og passe på at han ikke kløner det til. Og det gjør han selvsagt.
Denne oppfølgeren, som i likhet med sine forgjengere fungerer helt fint som et selvstendig verk, drar blodnivået betydelig ned og den absurde humoren betydelig opp. Dette er altså en langt mer barnevennlig film enn de forrige, men Bruce Campbell sitt uttrykksfulle spill er uten tvil godt utnyttet til tross.
Jeg benytter anledningen til å anbefale alle å se Army of Darkness. Den holder tempoet bedre enn resten av serien, spesialeffektene er vanvittige, action-scenene er overraskende bra og det er kanskje en av de mest siterte kultfilmene noensinne. Hvis du er glad i å se film er denne også proppfull av godt plasserte referanser. Jeg vil også nevne at kinoversjonen er å anbefale over såkalte “Director’s Cut” her.
En saga av uforventede sjangertrekk
Alle tre filmene har sine fans, men hvis man skal elske hele Evil Dead-trilogien til Sam Raimi må man være villig til å godta radikale toneskift. Fra kontroversiell skrekkfilm til kanskje verdens første skrekk-slapstick-komedie, og så videre til fantasy-parodi: Det er ingen tvil om at Evil Dead byr på variasjon.
I 2013 kom det en nyinnspilling kalt Evil Dead, en hyllest til den første filmen, som også fungerer som en slags oppfølger. Et par år senere kom Sam Raimi og broren Ivan Raimi ut med TV-serien Ash vs. Evil Dead, som fortsetter historien etter kinoversjonen av Army of Darkness. Fra det jeg har sett er stilen mest i tråd med Evil Dead 2, men dessverre ble serien kansellert i 2018.
En grumsete indie-film fra 80-tallet kan nå sees i full HD sammen med en lang rekke varierte oppfølgere. Vi bør takke Sam Raimi, Bruce Campbell og alle andre involverte for å ha jobbet nådeløst og nyskapende i sin tilnærming til film, og for å ha vært i konstant utvikling de årene det gjaldt.
Det er sånt vi må ha mer av!
Facebook
RSS