Festivalrapport: Ramaskrikene blir bare større og STØRRE for hvert år

Et kulturhus i skrekkens tegn. Foto: John Haakon Asker, KINOMAGASINET.no ©

OPPDAL: Ramaskrik er kanskje en liten festival og noe bortgjemt i ei lita, men kjent bygd. Men alle involverte mener blodig alvor og leverer år etter år fantastiske resultater.

Når sant skal sies så er denne festivalen garantert ikke for alle og enhver. Den skiller seg litt ut, men ikke angående festivalopplegget, men heller av filmprogrammet og dets innhold.

Her er det tre dager med en rekke skrekkfilmer som kommer på løpende bånd i ulike sjangre relatert til skrekksjangeren.

Jo, det er noe for alle og enhver – så sant du digger, eller elsker denne typen filmer og form for underholdning.

I 2018 klarte festivalen å nå en ny milepæl på tre tusen besøkende og vokser seg stadig større for hvert år som går.

Det skal sies at det kunne merkes under flere forestillinger denne gangen enn foregående år hvor den minste salen deres, Kinosalen, ofte ble fullsatt!

Ved flere anledninger ble det satt inn ekstra stoler for å få plass til andre som også ville ha med seg forestillingen. Det er god service.

Når vi først er inne på god service så er det det hele tiden under festivalen. Fra man går av toget ved Oppdal stasjon til festivalhotellet Skifer som ligger rett ved og med kun noen få minutters gange. Hotellet byr alltid på god service og atmosfære. Utrolig god frokost er også der, som gir en god start på dagen når alle filmene skal sees. For det blir en rekke filmer etter hverandre og timene flyr avgårde fortere enn du tror og før du vet ordet av det har første døgnet gått, og forventingene til neste dag svirrer i hodet frem til morgenen.

Det ble en sen ankomst første dagen på torsdagen, men jeg rakk likevel å få med meg et par filmer. Premieren og åpningsfilmen av den nye Halloween, med original casting bl.a. Jamie Lee Curtis, og den indonesiske skrekkfilmen Satan’s Slaves.

Halloween bød på en god historie videreført fra den opprinnelige og originale filmen fra 1978. En god og verdig fortsettelse.

Satan’s Slaves – som nettopp har rullert på norske kinoer – bød på en veldig creepy stemning og kunne minne litt om de kjente The Grudge-filmene. Begge anbefales.

Salgstand fra AWE under Ramaskrik 2018. Foto: John Haakon Asker, KINOMAGASINET.no ©Fredagen startet selvfølgelig med en god dose frokost. Deretter ble det å løpe avgårde til Oppdal kulturhus og få med seg det meste av dagens program.

Det endte på seks filmer og etter denne dagen var forventingene enda større for resten av festivalen og ikke skulle man bli skuffet. Først ut ble det Haunters: The Art of Scare (USA) med en liten forfilm (kortfilm), Two Puddles (SE). Haunters er en god dokumentar som tar for seg fascinasjonen og kulturen innenfor konseptet med spøkelseshus/haunted houses i bl.a. USA. Konseptet brer seg til andre verdensdeler også, til og med i Norge, men ikke langt så nær som den skalaen dere kan finne i statene.

Neste film ble The Dark (ØST) med forfilmen (kortfilmen) Den greske forbindelsen (NO).

Så ble det den norske spillefilmen Killungardvist med presentasjon av regissøren og filmskaperne før visningen. Videre ble fikk vi se The Cleaning Lady (USA). Deretter Summer of 84 (USA) med forfilmen (kortfilmen) Heimkomsten (NO). Summer of 84 gav en nostalgisk herlig følelse og jeg fikk direkte flashbacks til gode gamle 80-tallets episke tidsepoke. Kvelden endte med kult klassiker og nr. tretten i rekken (ikke alle er nok enige der), Puppet Master: The Littlest Reich (USA) med forfilmen (kortfilmen) Rosalina (NO). Her var skuespiller Jenny Pellicer tilstede under visningen av Puppet Master hvor det ble litt Q&A og litt informasjon med bak om filmen. Rosalina har Kristoffer Joner som hovedrollen og flere gjester fra produksjonen av kortfilmen var tilstede med en presentasjon.

Lørdag startet som det alltid skal gjøre – med en real god dose frokost! Første film ut ble I’ll Take Your Dead (CAN). Her ble det også vist en liten artig forfilm (kortfilm) Alien Death Fuck hvor det ble presentert en liten ekstra smakebit på hva som kommer til selveste langfilmen They Came og hva som kan forventes fra den. Tror det kommer til å bli en artig film når den tid kommer. Spennende prosjekt!

Neste på programmet ble What Keeps You Alive (CAN). Overraskende god film med en tvist som gjorde den bra utført. Neste ble thailandske spillefilmen Mon Mon Mon Monsters, som ble en positiv overraskelse og gav en god underholdning. Som en de store favorittene under årets festival ble det Mandy (USA) med gode gamle Nickolas Cage. Og ja, he’s back! Knallfilm med en rekke elementer til 80-tallets-nostalgi med både fargespekter, kontraster, stilarter og musikk. Fantastisk film som anbefales. Er å få kjøpt på Blu-ray i disse dager. Løp og kjøp!

Rett etter kom det enda en storslått film og som garantert vil få mange til å vri seg i misnøye, nemlig Lars von Triers siste spillefilm, The House That Jack Built. Fantastisk film på mange måter. Gode sterke karakterer og story. Det er noen scener i filmen som for folk til å reagere og skaper rykter. ikke helt ukjent når det kommer til filmer av Trier. Men, det er og blir bare en film selv med om det blir sterk kost. Det ble faktisk litt for undertegnede også med tanke på hvordan scenene ble utført. Men, digget den allikevel! Som en god avslutning på lørdags kvelden ble det Anna and the Apocalypse (UK) som er en god musikal med en rekke zombier. Ja, hvorfor ikke!

Søndag og festivalens siste dag. Siste dagen med god dose frokost. Ingenting ble holdt tilbake ved inntak av dagens viktigste måltid! Første, og en av de siste, ble den argentinske Terrified med forfilmen (kortfilmen) Hjem (NO). Terrified ble en positiv overraskelse og gav en ny favoritt innen skrekk. Ikke nok med det. Det er enda et bevis på at det finnes utrolig mange gode filmer utenom Hollywood og dens grenser. Neste ble You Shall Not Sleep (SPA/ARG). God film, men ikke fullt så skummel som ryktene tilsa. Siste filmen og en ordentlig koselig, faktisk, koselige nostalgiske knallfilmen Videomannen (SE). Her fikk vi en liten presentasjon fra regissøren før visningen.

Ramaskrik bød også i år en visning av Piranha inne ved bassenget i Oppdal kulturhus, hvor de som ønsket kunne bade mens filmen ble vist. Hvis de turte. Morsomt konsept og falt i smak hos mange. Igjen stod Another World Entertainment og solgte en rekke godbiter for de som fortsatt tar vare på gode gamle fysiske filmer. Nytt i år – og som har vært utført i starten av festivalen for noen år siden – ble det vist noen filmer i Speilsalen. Bl.a. ble Killungard vist der. Denne spillefilmen er et utrolig godt eksempel på hvor mye man kan få til med lite. De skal ha all ros og ære for å ha gjennomført en hel spillefilm med lite budsjett.

Ramaskrik har i år også blitt nominert og valgt ut som en av «The 30 Bloody Best Genre Fests in the World» av MovieMakers Magazine i California. De setter seg dermed på verdenskartet. Internasjonalt og nasjonalt suksess. Helt rått!

Nå er vi ved festivalens ende. Utrolig hvor fort tiden går når man hygger seg med andre likesinnede, en rekke god filmer som kommer ramlende på en snor en etter en, hyggelig atmosfære og en rekke nye minner som har blitt skapt og som bringes videre. Until next time!

Takk til festivalsjef Morten Haagensen for presseadgang og til Fredrikstad kino ved kinosjef Jørgen Søderberg Jansen for støtte til å kunne reise til Oppdal og Ramaskrik-festivalen.