En sterk og adrenalinfylt oppfølger: John Wick: Chapter 4

John Wick er igjen tilbake for å hevne seg på de som har gjort han urett. Flere nye ansikt dukker opp underveis for å hjelpe han i kampen.

Etter å så vidt ha unnsluppet The High Table i John Wick Chapter 3: Parabellum (2019) slår John Wick seg sammen med Winston (Ian McShane), Charon (Lance Reddick) og The Bowery King (Laurence Fishburne) for å bekjempe en felles fiende. De setter seg et mål om å gjøre slutt på uretten en gang for alle, men først må de bekjempe en ny fiende.

I John Wick: Chapter 4 får vi stifte bekjentskap med flere nye karakterer deriblant Akira (Rina Sawayama), Caine (Donnie Yen) og Shimazu (Hiroyuki Sanada). Det varierer hvor relevante disse karakterene føles for filmens overhengende narrativ.

Noen av dem er en del av verdensbyggingen som utvider filmens horisont og inkluderer flere og flere av verdens forskjellige kriker og kroker, mens andre rett og slett er god gammeldags kanonføde.

John Wick-filmene har som vane å introdusere nye karakterer i hver film og bestemmer seg enten for å drepe dem, eller rett og slett glemme dem etter at de kun har dukket opp i en film. Det finnes selvfølgelig unntak, men det er allikevel mer regelen enn det er unntaket.

I sin helhet kan dette føre til at verdenen ikke føles fullt så interaktiv som man kanskje skulle ønske. Nå er ikke dette et dataspill, men det hadde vært interessant å se andre karakterer rundt John Wick utvikle seg gjennom filmserien. Slik det er nå er det i hovedsak kun John Wick og to til tre andre faste karakterer som vies skjermtid til utvikling.

Lance Reddick – som har spilt Charon i alle fire John Wick-filmene så langt – døde helt uventet den 17. mars 2023 i en alder av 60-år. Han har vært en viktig del av John Wick-puslespillet som den entusiastiske resepsjonisten Charon og vil bli dypt savnet. Heldigvis hadde Lance Reddick flere filmer og serier i produksjon før hans død så dette blir ikke helt siste gang vi ser han på det store lerretet.

Som navnet tilsier er John Wick: Chapter 4 den fjerde filmen i rekken. Filmen er igjen regissert av Chad Stahelski som har vært i regissørstolen hele veien. Med en bakgrunn som tidligere stuntkordinator har Stahelski vært en verdifull ressurs til John Wick-serien. Han har vært med på å forme og gi nytt liv til action-sjangeren.

I 2014 var John Wick som et friskt pust i action-sjangeren. John Wick: Chapter 4 fortsetter samme tradisjon og viderefører alle de samme grepene som originalen. Målet er alltid å toppe det som kom tidligere. Ikke bare greier filmen å gjøre akkurat det, men vi serveres bombastiske actionscener og nøye planlagte stunts som kulminerer i høyoktan, adrenalinfylt og sømløs action i all sin prakt.

Det er ingen grenser for hvor filmen tar deg i actionlandskapet. Adrenalinet pumper effektivt både på høyt traffikerte veier, men også i trange korridorer, mens John Wick fyrer av et helt magasin i fem forskjellige fiender.

Som toppen av kransekaka sys filmen sammen med et mesterlig Dolby Atmos-lydspor som får trommehinnene til å vibrere i takt med den konstante gladvolden som pryder kinolerretet. Alle de tidligere filmene har fått samme Dolby Atmos-behandling på 4K UHD Blu-ray formatet og John Wick Chapter 4 smeller like hardt som alltid, nå i kinopremieversjonen.

Det er rett og slett en fryd å høre på mens John Wick fyrer av kule etter kule. Det er tydelig at lydsporet har blitt nøye justert og planlagt for å gi verdenen sin egen realisme. Våpnene som tas i bruk har tydelige forskjeller som blant annet forskjellig og distinkt lyddesign.

Det som er mest imponerende er nok det faktum at alle våpen har ulik tyngde og slagkraft. Det kjennes tydelig forskjell på en pistol og en hagle. Der pistolen er litt tynnere og mindre støyende i uttrykket er hagla kraftfull og tung noe som gis sterkt uttrykk for hver gang skudd fyres av og du kjenner basskassene i kinosalen presse mot brystet.

Som en ekstra bonus kan man tydelig forestille seg hvor kuler og eventuelt annen ammunisjon havner idet de avfyres. Jeg opplevde flere ganger at piler og kuler fløy rett forbi hodet mitt og nærmest sneiet øret. Det var omtrent så realistisk at jeg begynt å lure på om jeg stod midt på slagmarken med en pil plantet dypt i hver arm. Det er ikke kun avfyrte prosjektiler som føles ekte og autentiske.

Om for eksempel en pistol eller et annet objekt kastes til siden eller rett mot deg kan du lett forestille deg akkurat hvor objektet ligger. Jeg anbefaler sterkt alle å se John Wick Chapter 4 i Dolby Atmos så lenge man skulle ha mulighet til det.

Med en spilletid på 2 timer og 49 minutter er John Wick: Chapter 4 den aller lengste filmen i serien så langt. Til sammenligning varer John Wick Chapter 3: Parabellum i 2 timer og 10 minutter, altså 39 minutter kortere enn Chapter 4. Med en såpass lang spilletid må filmen gjøre seg fortjent til det og det gjør den også selv om mye av tiden vies til verdensbygging og introduksjoner av nye karakterer.

Det er langt ifra uvanlig at en John Wick-film tar seg tid til å utvide verdenen sin, men det føles noen ganger som om fokuset tas vekk fra actionsekvensene for å introdusere en ny karakter eller et nytt sted som hele 20 minutter senere er totalt irrelevant.

Svenske Bill Skarsgård spiller franske Marquis. Jeg er fan av Bill Skarsgård fra før av spesielt i Stephen King adapsjonene It (2017) og It Chapter Two (2019) der han spilte klovnen Pennywise. Som filmens hovedskurk er han ikke spesielt fryktinngytende og han lar som oftest lakeiene gjøre mye av grovarbeidet.

På toppen av det hele er skurken fransk, men for min egen del høres ikke Bill Skarsgård sin fransk engelsk aksent så veldig autentisk ut. Det hadde vært mer effektivt om en fransktalende skuespiller fikk jobben for å gjøre skurken mer ekte og naturlig.

Generelt er John Wick: Chapter 4 ganske stram og effektiv i historiefortellingen sin, men det er ikke noen tvil om at noe av filmens materiale sikkert kunne ha blitt lagt igjen på klipperommet for å skape en enda mer hyperaktiv actionfilm.