• Nyheter
  • ANMELDELSER
  • MAGASINET
  • Om oss
  • Kontakt
  • LEDIG STILLING
  • ANNONSØRINNHOLD
KM
  • Nyheter
  • ANMELDELSER
    • Anmeldelse: Sjel (VOD, Disney+)
    • Anmeldelse: Operasjon Nordpolen: Svippen på eventyr
    • Anmeldelse: Ma Rainey’s Black Bottom
    • Anmeldelse: Pinocchio
    • Anmeldelse: Mank (VOD, Netflix)
  • MAGASINET
    • KINOMAGASINET 5•2018
    • KINOMAGASINET 4•2018
    • KINOMAGASINET 3•2018
    • KINOMAGASINET 2•2018
    • KINOMAGASINET 1•2018
  • Om oss
  • Kontakt
  • LEDIG STILLING
  • ANNONSØRINNHOLD
    • Siste sjanse til å få Disney+ med spesialrabatt
    • Nå kan du bestille Disney+ for 590 kroner
    • Gå ikke glipp av én eneste utgave – bestill abonnement på KINOMAGASINET her
    • Ja, vi elsker Kinoklubben!
    • HOLD skaper engasjement for kinogjengeren
  • Facebook

  • RSS

ANMELDELSE

Anmeldelse: Utøya: 22. juli

KINOFILM : Utøya: 22. juli

6
Karakter:

Konklusjon

Utøya: 22. juli bruker filmatiske virkemidler som skaper en intensitet og drar deg inn i filmen. Vi er tilstede og opplever maktesløsheten sammen med ungdommene. Dette er en annerledes film. Den er tung å fordøye og vil rive i følelsene dine. Erik Poppe har klart mesterverket å lage en knallgod film om et ekstremt vanskelig tema.

Eksterne lenker

Anmeldelse: Utøya: 22. juli
Bjørn-Harald L. Sønsthagen
Bjørn-Harald L. Sønsthagen
12. mars 2018

FILMFAKTA

Norgespremiere: 09.03.2018
Sjanger: Drama
Skuespillere: Andrea Berntzen, Elli Rhiannon Müller Osborne, Jenny Svennevig, Aleksander Holmen, Ingeborg Enes, Sorosh Sadat, Brede Fristad, Ada Eide
Regi: Erik Poppe
Manus: Siv Rajendram Eliassen og Anna Bache-Wiig
Produsent: Finn Gjerdrum og Stein B. Kvae
Foto: Martin Otterbeck
Nasjonalitet: Norge
Språk: Norsk
Lengde: 1 t. 30 min.
Produksjonsår: 2018
Produksjonsselskap: Paradox Film 7
Distribusjon: Nordisk Film Distribusjon AS
Aldersgrense: 15 år
Begrunnelse: Filmen er virkelighetsnær og har en angstskapende panikkstemning. Sammen med enkelte nærgående skildringer av terrorofre gjør dette at filmen får 15-årsgrense

HANDLING

Utøya: 22. juli er skrevet på bakgrunn av vitneskildringer og kjente fakta, og skapt i tett dialog med flere overlevende. Av respekt for ofrene og deres pårørende, er karakterer og enkeltopplevelser oppdiktet. I filmen møter vi Kaja (18) og hennes venner på sommerleiren, og ser hendelsene slik de kunne ha sett ut for noen på øya. Filmen starter når ungdommene, sjokkerte over bombeangrepet i Oslo, betrygger sine pårørende med at de er langt unna. Den trygge atmosfæren brytes da skudd høres. Så følger vi Kaja i hennes kamp for å overleve - minutt for minutt.

Det er ikke lett å skulle anmelde en film som føles så viktig og så nært.

Erik Poppe har tatt på seg det utrolig vanskelige oppdraget å lage en fiksjonsfilm basert på terrorangrepet Anders Behring Breivik gjennomførte under ungdomsleiren til AUF på Utøya 22. juli 2011.

Da angrepet på Utøya skjedde satt jeg i Trondheim, langt fra selve hendelsen og uten noen forbindelser til de berørte. Jeg hadde med andre ord en viss avstand til hva som virkelig hadde skjedd. Dette endret seg etter at jeg har sett Utøya: 22. juli. Erik Poppe klarer å formidle en tilstedeværelse jeg sjelden har opplevd maken til.

Filmen starter med ekte bilder fra videoovervåking rundt regjeringskvartalet i det det smeller der. Så går bildet i svart og en tekstplakat forteller oss at vi nå er på Utøya. Her blir vi introdusert for ungdom som er på sommerleir og akkurat har hørt nyhetene om eksplosjonen i Oslo. Hovedkarakteren Kaia (Andrea Berntzen) snakker med sin mor på telefonen, og forsikrer henne om at de er trygge, de er jo på en øy…

I løpet av de første minuttene blir vi litt kjent med Kaia og noen av hennes venner. Allerede her er vi som tilskuere veldig tett på, gjennom en kameraføring som uavbrutt følger Kaia.

Hele filmen herifra og ut er nemlig filmet i en tagning, et grep som både tvinger oss inn i filmen og nekter oss å ha den distansen man ofte bygger seg opp når man ser film. Det blir umulig å bare se filmen som en film. Vi blir dratt med på Kaias fortvilede forsøk på å finne søsteren, gjemme seg og holde seg i live.

Fotograf Martin Otterbeck er hele tiden tett på Kaia og kameraet beveger seg på en måte som får oss til å føle at vi er personen bak kamera. Den usikre tittingen til siden eller bakover, ristende kamera ved løping og nærheten til bakken, gjørmen og vannet, er virkemidler som gjør at du som tilskuer føler på en urovekkende tilstedeværelse på øya.

Bruken av håndholdt kamera kan til tider minne om found footage-filmer, men det er mye mer effektivt brukt her.

Lydbildet er også helt utmerket. Usikkerheten av hvor skuddene kommer fra blir forsterket gjennom lydmiksingen. Opplevelsen av skuddene føles mer virkelig enn i noen andre filmer jeg har sett. Hvert skudd skjærer i sjelen, og når du tror du har begynt å bli vant med lyden, så smeller det igjen på en måte som får deg til å vri deg i kinosetet. Tanken om at det er ungdommer som blir beskutt forsterker følelsen av maktesløshet og avsky mot gjerningsmannen.

Mangelen på musikk fungerer som en forsterkelse av det realistiske lydbildet. Foruten en sang som blir spilt på en mobiltelefon, og Wolfgang Plagges behagelige klassiske musikk over rulleteksten, så er filmen helt uten musikk i noen form.

Både Andrea Berntzen (Kaia) og de andre skuespillerne er ukjente, noe som er med på å forsterke realismen i filmen, og selv om enkelte karakterer kanskje ikke er helt gjennomtenkte, så føles alle som ekte ungdommer. Det er helt utrolig hvor dyktig Andrea Berntzen er når man begynner å tenke på at disse 72 minuttene er filmet i en eneste lang tagning.

Andrea Berntzen som Kaia i Utøya: 22. juli

Den lange tagningen varer like lenge som selve angrepet varte, noe som forsterker ubehaget og intensiteten man føler på gjennom filmen. Noen scener kan kanskje virke litt lange, men de føles allikevel så voldsomme nettopp fordi vi kjenner på håpløsheten som karakterene også føler.

Alvoret og forferdeligheten slipper aldri taket og du vil føle det på kroppen gjennom mesteparten av filmen. Utøya: 22. juli er en viktig film.

Ikke fordi den forteller noe nytt. Ikke fordi det er behov for en slik film. Det er en viktig film fordi den klarer å balansere en linje som viser respekt for de pårørende samtidig som den gir oss andre en ny forståelse av hvor ille det må ha vært å være der.

Erik Poppe tøyer grenser både med historien og gjennom bruk av virkemidler. Håndholdt kamera tett på hovedkarakteren i en lang tagning, forsterket av et utrolig realistisk lydbilde, gode skuespillerprestasjoner og et innspillingssted som like gjerne kunne vært på Utøya gjør at Utøya: 22. juli fortjener toppkarakter.

Måten filmen blir fortalt på tvinger tilskueren inn i handlingen og skaper en nærhet til ungdommene og deres opplevelse av hendelsen på en måte som nok ikke kunne vært gjort bedre. Når rulleteksten starter sitter man igjen i taushet, følelsesmessig utladet og sannsynligvis noen tårer fattigere.

Stor takk til SF Kino Ski for presseadgang.
Det finnes ingen trailer for filmen.

Relaterte sakerAnmeldelseForsidenKino
Kommentarer:
Klikk for å legge til en kommentar
ANMELDELSE
12. mars 2018
Bjørn-Harald L. Sønsthagen
Bjørn-Harald L. Sønsthagen @https://twitter.com/Laivaren https://www.facebook.com/laivaren?fref=ts

Frilansjournalist og anmelder for KINOMAGASINET og VIDEOMAGASINET. Til daglig medielærer med master i filmvitenskap.

Relaterte sakerAnmeldelseForsidenKino
  • Over 50.000 har sett Utøya 22. juli 12.03.2018
  • Kinotopper om Utøya: 22. juli: «Det er ingen lett film å velge å skulle se. Men den vil finne sitt publikum.» 20.02.2018
  • Erik Poppe om Utøya 22. juli-filmen: «Den ligner ikke på andre filmer» 14.02.2018
  • Utøya 22. juli skal kjempe i hovedkonkurransen under filmfestivalen i Berlin 06.02.2018
  • Filmvåren 2018: Utøya – 22. juli (9. mars) 09.01.2018

Siste saker fra ANMELDELSE

Anmeldelse: Sjel (VOD, Disney+)

Iver Neset27. desember 2020
Les mer

Anmeldelse: Operasjon Nordpolen: Svippen på eventyr

Joachim Eikeri23. desember 2020
Les mer

Anmeldelse: Ma Rainey’s Black Bottom

Anne Helen Houg17. desember 2020
Les mer

Anmeldelse: Pinocchio

Joachim Eikeri16. desember 2020
Les mer

Anmeldelse: Mank (VOD, Netflix)

Magnus Meling2. desember 2020
Les mer

Anmeldelse: Black Milk (VOD, Film fra Sør 2020)

Anne Helen Houg2. desember 2020
Les mer
KM

KINOMAGASINET.no er et produkt fra JB Forlag, Halfdan Kjerulfsvei 6A, 1410 KOLBOTN.

Redaktør: John Berge • Tlf. 975 99 007

Redaksjonsassistent: Christian Høkaas.

I redaksjonen: Bjørn Harald L. Sønsthagen, 
Katrine Wang Svendsen
, Torbjørn Grav
, Marcus Patai
, Preben Lillebø Rongve, 
Matias Kjøstad, 
Torunn Sola,
Stina Ueland, 
Joachim Eikeri
, Rolf Einar Hammerås, Trond Sätre, Eren Gudny og Kaisa Waldenstrøm Breiland

Design: Per Mork • Tlf. 411 43 640

KINOMAGASINET.no følger Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Alt innhold er copyrightbeskyttet og kan ikke gjengis uten tillatelse.

Siste nyheter

  • Rekordvekst for hjemmekinomarkedet i USA i 2020
    VIDEOSTATISTIKK27. januar 2021
  • Warner viser smakebiter av den unike 2021-menyen
    FILMLANSERING27. januar 2021
  • Trailer: The Courier
    TRAILER27. januar 2021
  • Trailer 2: Raya and the Last Dragon
    TRAILER27. januar 2021

Aktuelle tema på Kinomagasinet

Forsiden Kino Anmeldelse Teknologi Video DVD Blu-ray VOD trailer drama film action Disney Fremhevet Netflix Marvel skrekk spenning Star Wars thriller superhelt komedie eventyr krim grøsser spillefilm dc Skrekkfilm animasjon x-men

© 2013-2020 JB Forlag. KINOMAGASINET.no startet 26. april 2013. Det trykte magasinet startet opp i august 2012, under navnet HIGH-DEF og skiftet navn til KINOMAGASINET i januar 2014.

Scroll for more
Tap

Sidebanner 1

  • Populært

  • Siste

  • Kommentarer

  • En lang rekke storfilmer utsettes enda en gang. No Time to Die og Fast & Furious 9 trolig først på kinoene høsten 2021.
    KORONAVIRUSET13. januar 2021
  • Edelh Lena Ingebrigtsen sier farvel til kinobransjen og blir museumsdirektør
    NYTT OM NAVN5. januar 2021
  • Femten toppfilmer fra 2020 fra anmelder Christian Høkaas
    TOPPLISTER30. desember 2020
  • En av 80-tallets profilerte Bond-piker ble meldt død. Var ikke død likevel. Men er nå «endelig» meldt død.
    DØDSFALL4. januar 2021
  • Rekordvekst for hjemmekinomarkedet i USA i 2020
    VIDEOSTATISTIKK27. januar 2021
  • Warner viser smakebiter av den unike 2021-menyen
    FILMLANSERING27. januar 2021
  • Trailer: The Courier
    TRAILER27. januar 2021
  • Trailer 2: Raya and the Last Dragon
    TRAILER27. januar 2021
  • Skeie gir gass, ansetter flere og har fått ny salgssjef. – Scenemagasinet says:

    […] Skeie med Nordisk Film-kontrakt […]

  • Sønn av DX-gründeren overtar ledelsen av firmaet – Kulturhusmagasinet says:

    […] Norsk billettsystemselskap med nye vyer […]

  • Sønn av DX-gründeren overtar ledelsen av firmaet – Kulturhusmagasinet says:

    […] Flere forbedringer fra DX […]

  • Sønn av DX-gründeren overtar ledelsen av firmaet – Kulturhusmagasinet says:

    […] Filmprogrammering på nett fra DX […]

Sidebanner 2

Sidebanner 3

Sidebanner 4

Sidebanner 5

Sidebanner 6

Sidebanner 8

Sidebanner 10

Sidebanner 11

Sidebanner 12

Sidebanner 13

Sidebanner 14

Sidebanner 15

Anmeldelse: Adjø, Christopher Robin
Anmeldelse: Røverdatter