Anmeldelse: Thor: Love and Thunder

Thor er endelig tilbake og det var gøy å se den norrøne guden igjen i den amerikanske superhelt-drakten. Uheldigvis er historien meget mangelfull.

Etter hendelsene i Avengers: Endgame (2019) drar Thor på nye eventyr sammen med sine nye venner, Guardians of the Galaxy. I løpet av denne reisen føler han for å gi seg som helt, men denne pensjonisttilværelsen blir fort avbrutt av den galaktiske morderen kjent som Gorr the God Butcher, som søker å utrydde alle guder.

Med dette samler Thor et team som består av kong Valkyrie, steinkjempen Korg og ekskjæresten Jane Foster. Sistnevnte har til Thors overraskelse klart å få tak i hans magiske hammer, Mjølnir, som skikkelsen kalt The Mighty Thor. Sammen drar de for å stoppe Gorr the God Butcher og avdekke mysteriet med rundt hans hevntokt.

Selve historien som et konsept er meget fengslende og gjorde meg dypt interessert i hva som kan skje her. Da jeg kom til slutten derimot føltes det ut som det manglet en god del. Filmen tar opp temaer som døden, kreft, mytologi fra ulike kulturer i universet, kjærlighetssorg, og mer til. Flere av disse trådene mangler en oppbygging i historien og ender opp med å føles ufullstendige. Dette skjer også med flere av karakterene.

Dette kan også ha noe med at filmen er kuttet ned til å være kortere enn de fleste Marvel-filmene. Thor: Love and Thunder er bare to timer lang og det er jo allerede lenge i seg selv, men fortsatt ikke langt nok. Nei, jeg sier ikke at alle filmer skal være på lengde med Avengers Endgame, Ringenes Herre eller Lawrence of Arabia, men denne filmen kunne ha vært bedre om vi fikk mer kontekst til karakterene og historien.

Noe av det beste med filmen er nok skuespillerne som alle bærer filmen og fyller den med spenning, glede og mer til. Dette til tross for at flere av dem har noe mangelfulle roller. Det var en stor glede å se Chris Hemsworth tilbake som Thor. Han gir denne rollen tyngde, men samtidig tør han også å tulle litt med det vi allerede kjenner om karakteren. Hemsworth er også god på å legge mer til den reisen Thor går igjennom, enda manusforfatterne kunne gått dypere inn i det.

Andre har en større del i handlingen som Valkyrie, og Jane Foster spilt av de råtøffe Tessa Thompson og Natalie Portman. Begge gjør seg godt i sine roller, men også her mangler det noe. Vi lærer f. eks. at Foster har fått kreft og at hun prøver å helbrede seg med hjelp fra Mjølnir. Hvorfor kunne vi ikke fått mer om det? Det hadde vært mye kulere om vi kunne fått mer kontekst om hvordan dette påvirker henne utenom noen få scener her og der.

Denne fjerde filmen bringer også tilbake flere kjente fjes fra Thors fortid. Flere av dem gjør ypperlige gjesteroller som f. eks. alle fra Guardians of the Galaxy-teamet og et par hovedkarakterer fra de første to Thor-filmene. I tillegg til at filmen også hadde den glimrende Russell Crowe som Zeus.

Og når vi snakker om roller som skuffer må jeg snakke om skurken selv Gorr, The God Butcher. Grunnideen er kul og har mye potensiale fra det jeg har hørt om ham i tegneseriene. Han har en god motivasjon bak det han gjør, men de gjør aldri nok med det til at han ble mer enn bare enda en skurk. Noe som er synd når de har fått inn tidligere Batman-skuespiller Christian Bale. Bale gjør rollen meget skummel og truende, mens han samtidig legger til god mørk humor. Men vi får ikke se ham bruke sitt talent til sitt ytterste og utdype seg mer i rollen.

Actionscenene er fantastiske, og fortsetter mye av den gode kvaliteten vi er kjent med fra det større Marvel-universet. I tillegg til at filmen har en fargepalett som er helt konge, med mange kule bilder gjennom rommet. Min favoritt er nok en scene midt i hvor mye av scenen var i svart-hvitt, med noen hint av farger fra lyn og andre spesielle elementer. Dette syns jeg ble noen stilistisk meget kule bilder, mens heltene fengsler oss med spennende slåsskamper. Det skal også sies at noen av actionscenene ble avsluttet litt tidlig og tapte da litt effekt i handlingen.

Musikken er også tilstede og fortsetter å øke stemningen til nye høyder. Michael Giacchino og Nami Melumad har klart å lage noe som fenger veldig, mens det også passer karakterene. Samtidig er det ikke noe jeg føler er spesielt minneverdig. Det vil si, bortsett fra den vel gjennomførte bruken av Guns N’ Roses-sangene Welcome to the Jungle og Sweet Child O’ Mine. De scenene tenkte jeg mye tilbake på etter at jeg kom ut av kinosalen og dagene etter.

Filmen er også veldig morsom med mange gode referanser og erting mellom de forskjellige karakterene. Taika Waititi som steinkjempen Korg fortsetter her å være det humoristiske høydepunktet og det gjøres med glans. Det skal også sies at noen av vitsene var meget teite og som med handlingen manglet det noe oppbygging.

Alt i alt er Thor: Love and Thunder en meget underholdende film, tross med sine problemer. Jeg er fornøyd og vil absolutt anbefale deg å få sett den. Filmen avslutter også Thors reise opp til nå på en godhjertet måte, mens det selvfølgelig hintes til mulige fremtidige eventyr med romvikingen. Ellers blir det spennende å se hva Marvel har i vente med neste film, Black Panther: Wakanda Forever og de kommende seriene som She-Hulk: Attorney at Law.

PS: Som vanlig så er det også noen scener etter rulleteksten. Den første har hint om en fiende vi kommer til å møte i en fremtidig film og den andre viser en av heltene som ender opp på et hellig sted fra norrøn mytologi.

LES OGSÅ:

Thor den fjerde