
KINOFILM : The Favourite
FILMFAKTA
Norgespremiere: 18.01.2019
Sjanger: Drama
Skuespillere: Emma Stone, Olivia Colman, Rachel Weisz
Regi: Yorgos Lanthimos
Manus: Deborah Davis, Tony McNamara
Nasjonalitet: USA
Språk: Engelsk
Lengde: 1 t. 59 min.
Produksjonsår: 2018
Distribusjon: Twentieth Century Fox Norway
Aldersgrense: 9 år
Begrunnelse: Enkelte lite nærgående og kortvarige voldsinnslag gjør at denne filmen får 9-årsgrense.
HANDLING
I det tidlige 1700-tallet ankommer tjenestepiken Abigail til det kongelige slottet i England. Den skjøre dronning Anne blir sjarmert av Abigail, som setter kjepper i hjulene i forholdet til Anne og Lady Sarah, som styrer landet i krigen mot Frankrike.
Takk Gud for at dette sprø filmverket er ikke mammas ordinære kostymedrama.
Den greske regissøren Yorgos Lanthimos‘ filmografi består av mørke, samtidskomedier med absurde tvister.
Hans makabre The Killing of a Sacred Deer var en av mine favorittfilmer fra 2017.
Da jeg hørte hans neste prosjekt skulle være et periodedrama fra 1700-tallet om dronning Anne fra Storbritannia, virket det som et særdeles uvanlig valg fra Lanthimos. Periodedramaer er heller ikke min kopp te. Heldigvis var hans særtrekk klistret over hele verket. Dette er Barry Lyndon puttet i en blender.
Det er på tidlig 1700-tallet da den unge tjenestepiken Abigail Masham (Emma Stone) ankommer det kongelige slottet i Storbritannia etter å ha blitt dyttet ut i gjørma av føreren i hestevognen. Hun gir ikke et godt førsteinntrykk da hun drasser med seg stank og møkk inn i det velstelte slottet. Dronning Anne av Storbritannia (Olivia Colman) regjerer og vi befinner oss midt i krigen mellom England og Frankrike. Den intelligente Lady Sarah (Rachel Weisz) styrer landet, da Anne er sengeliggende, men hun tar også Abigail under vingene. Lady Sarah pleier føttene til Anne, men plutselig begynner Abigail å sjarmere dronningen. Krigspolitikken tilspisser seg og da ser Abigail en sjanse til å komme seg tettere opp til dronningen.
Om du er interessert i å se en historisk framstilling av denne turbulente tiden, vil jeg nok anbefale en dokumentarserie på History Channel, for regissør Yorgos Lanthimos gir sin unike tolkning på historien. Til og med bruk av kameralinser reflekterer det.
Filmen presenteres i ny og ne gjennom fisheye-linser, som gir illusjonen av sikkerhetskameraer inne i slottet. En fisheye-linse vil også sørge for at rommene blir litt mer surrealistiske, med vegger som bøyes rundt i kantene. Foto og klipp går hånd i hånd i dette verket. Alt er delt inn i kapitler og klippingen er strammere enn et korsett. Dette blir gjort for å få frem en tørr, komisk timing slik Lanthimos er kjent for i sine tidligere filmer.
Disse tekniske valgene er filmens ramme rundt fortellingen om en maktbalanse i trioen av karakterer. Det er et fascinerende maktspill mellom Sarah, Abigail og dronningen som er synlig for alle mennene i slottet, men enda mer spennende med alt som skjer under forhenget. Det er ikke det vi kjenner fra historiebøkene som belyses. Her er det intriger, hat og sterke følelser.
Skuespiller Rachel Weisz har til og med beskrevet denne filmen som «Mean Girls med større risiko». De dekadente kostymene og flotte parykkene er en fasade for det intense spillet bak. The Favourite gjør en solid jobb med å vise til det motbydelige livet på 1700-tallet. Ikke bare gjennom karakterenes interaksjoner, men verdenen de lever i. Det er lett å få sykdommer, bli voldtatt, ha dårlig hygiene og å leve i fattigdom. Til tross for at vi ser mange rike mennesker i filmen, så kaster Lanthimos det overpolerte og kongelige i dass.
Colman, Stone og Weisz gir kalkulerte og fremragende prestasjoner i hovedrollene. Sarah driver et diabolsk, politisk spill mens Abigail styrer et sosialt spill. Alt for å vinne respekten til dronningen. Seerne investerer i alle de tre karakterene og skifter hvem vi heier på i løpet av filmen. De narsissistiske trekkene og pompøse utbruddene er herlige å se på. Lanthimos tryller også fram både dystre og surrealistiske aspekter ved filmen, som de utallige kaninene dronningen har i værelset sitt. (Her kan man trekke referanser til Alice i Eventyrland). Dette er en av elementene i filmen som gir muligheter til filmatiske analyser.
Sjangerblandingen mellom historisk drama og dagens erotiske komedier gir en mørk og forfriskende arena med kvikk, vittig og nymotens dialog. Jeg synes også Emma Stone er på sitt beste når hun har dramatiske roller med komiske undertoner, som gjør at hun passer glimrende inn i denne helsprø, svarte komedien – som kanskje ikke er en komedie for alle.
Det stive periodedramaet åpner seg opp for et 2019-publikum. Yorgos Lanthimos beviser at hans absurde humor kan passe hvilken som helst tidsepoke med The Favourite.
Facebook
RSS