Anmeldelse: The Babadook

The Babadook reddes av fantastiske rolleprestasjoner, men skremmer derimot ikke nok, mener KINOMAGASINETs anmelder.

Australske The Babadook vil nok skremme mange, men selv om den er forholdsvis godt utformet, blir det hele kjedelig i lengden.

Den noe ukjente australske skuespilleren Jennifer Kent står nå for regien av en grøsser litt utenom det vanlige. Hun har tidligere spilt i filmer som The Well (1997) og Babe: Pig in the City (2008), i tillegg til en rekke australske TV-serier.

Nå forsøker hun seg altså bak kamera, som manusforfatter og regissør, i en sjanger som det stilles store krav til.

Kent hentet inspirasjonen til The Babadook fra hennes tidligere kortfilm, Monster (2005), som hun selv kaller Baby Babadook. Den omhandler også monstre, men der holder de til i sønnens skap.

Filmen The Babadook er spilt inn i den australske byen Adelaide, men dette er ikke en typisk film med australsk preg av den grunn. Selv var regissøren glad for at filmen ikke har fått dette stempelet på seg, og har gitt inntrykk at den kunne vært laget hvor som helst.

Med et beskjedent budsjett på ca. to millioner amerikanske dollar er dette en typisk lavbudsjettfilm av kjent karakter. Den har gått sin gang på kinoer over hele verden i og hadde sin premiere allerede på Sundance Film Festival 17. januar 2014, og har også blitt utgitt på Blu-ray og DVD i USA og Australia. En norsk kinopremiere har latt vente på seg, men nå er den altså her. Den kan vi ikke annet enn å applaudere!

The Babadook handler om alenemoren Amelia Vannick (Essie Davis) som desperat forsøker å oppdra sin seks år gamle sønn Samuel (Noah Wiseman) på egenhånd, etter hennes manns uventede dødsfall. Som mange barn på hans alder, er Samuel livredd for monstre som gjemmer seg på rommet.

Samuels bisarre oppførsel fører til at moren må ta han ut av skolen, og en natt spør Samuel om hun kan lese en historie for ham før han legger seg.

Samuel velger er merkelig pop-up bok han finner i bokhyllen, kalt Mister Babadook. Denne boken forteller historien om en grotesk skapning som uendelig vil plage personen som blir gjort oppmerksom på dens eksistens.

Amelia blir forståelig nok forstyrret av denne boken, og Samuel hevder at Mister Babadook vil forfølge dem overalt i huset. Snart vil hun høre merkelige lyder rundt om i huset, og makabre hendelser finner sted.

Etter hvert som Samuels oppførsel blir mer og mer uberegnelig, og hendelsene blir verre, begynner Amelia å lure på om Babadook er ekte.

Selv om plottet i filmen virker forutsigbart og dumt, reddes den noe av skuespillernes fantastiske prestasjoner og innlevelse, spesielt karakterfiguren Amelia, iherdig fremstilt av Essie Davis. Her føler man ikke bare empati med henne som mor til et forstyrret barn, men også for en som fortsatt blir hjemsøkt av den traumatiske opplevelsen av å miste sin ektemann.

Nevneverdig er også rolletolkningen av Samuel, spilt av den syv år gamle Noah Wiseman. Han har stor innlevelse og troverdighet i sin karakter, selv om det dominerende førsteinntrykket gir meg en fremstilling av et bortskjemt, uoppdragent barn. Etterhvert endres denne oppførselen betraktelig og da får man fort en form for medfølelse til karakteren.

Selv om filmen inneholder flere av ingrediensene for en god skremmende grøsser, uten dominerende bruk av spesialeffekter, holder den ikke helt i mål.

Joda, man skvetter et par ganger, og den uhyggelige filmmusikken skapt av Jed Kurzel gir en gysende stemning, men historien er ikke god nok til å få meg overbevist.

En annen ting er selve spøkelsesmomentet i skikkelsen Mister Babadook, som ikke skremmer nok på egenhånd, før den omsider søker ly i en av karakterene.

Skrekk-momentet i denne filmen kommer ikke til syne fra selve «monsteret» selv, men fra hovedrolleinnehaverne som produserer et lidenskapelig og kompromissløst syn på psykisk lidelse i møte med uforklarlige krefter.

The Babadook trekker paralleller til filmer som William Friedkins The Excorsist (1974) og Tobe Hoopers Poltergeist (1982). Man kjenner igjen flere settinger fra begge filmene, dog med en noe annerledes vri. Mister Babadook blir da djevelen selv, noe gjemt inn i en skyggegrå tegnet karakter fra en tilsynelatende bok som er ment for barn.

Jeg hadde definitivt forventet meg mer av The Babadook, siden jeg er stor fan av skrekksjangeren.

Spesielt også når selveste William Friedkin uttalte at denne filmen er noe av det mest skremmende han har sett, ble nok listen satt altfor høyt. Skuffelsen ble derfor stor da filmens 93 minutter var til veis ende.