Anmeldelse: Shazam! Fury of the Gods

I 2019 ble vi introdusert til Shazam! som sjarmerte oss med sin herlige humor, spennende karakterer og kule actionsekvenser. Denne oppfølgeren er ikke fullt så heldig.

Shazam! Fury of the Gods har flere gode øyeblikk, men de er dessverre pakket inn i et veldig tynt narrativ som strekkes ut lenger enn nødvendig.

Shazam! Fury of the Gods er en opplevelse som går meget opp og ned. Den har bevart mye av sjarmen rundt det med å ha et barn i kroppen til en voksen superhelt, som var et artig perspektiv i den forrige filmen. Det gav en hvis dybde til karakterene, og gjorde dem lett å bli glad i. Dette er fortsatt til stede i visse scener i denne oppfølgeren, men for det meste er det noe vasket bort. Det vi sitter igjen med da er stereotypiske tenårings-helter som føles ut som skall av det de engang var.

Narrativet er også meget tynt. Det er en historie her ja, men den er meget svart-hvitt, og manusforfatterne har ikke gjort nok for at interessen varer hele veien.Her er visse øyeblikk fine, men ikke ofte nok.

Skuespillerne er meget dyktige. Dette på tross av at dialogen ofte er klein og dårlig. Hovedsakelig er det rare ordvalg som ikke helt passer med alderen til flere av karakterene. Det føles som hvordan visse voksne tror at tenåringer er istedenfor hvordan de faktisk vanligvis er. Det hele blir kleint, uten å føles genuint.

Zachary Levi er tilbake som superhelten Shazam, mens Asher Angel returnerer som alter egoet Billy Batson. Begge gir utmerkede representasjoner  på tross av dialogvalgene de fikk.

Andre høydepunkter er Jack Dylan Grazer som Freddy Freeman og Grace Caroline Currey som Mary Bromfield. Graze har mye av den beste komikken i filmen, og leverer den på en herlig måte. Det er noe av det som ikke treffer, men der det gjør så er det akkurat sånn som filmen burde vært hele veien.

Currey som Mary Bromfield gjør en ypperlig rolle. Hun er den eneste blant tenårings-skuespillerne som også spiller sin superheltform. Dette klarer hun med glans. Hun fremstiller en overgang som føles passende, og er mer forståelig at de rollene er samme karakter, enn hos de andre heltene.

Som døtrene av guden Atlas finner vi tre kjente skuespillerinner, Rachel Zegler som Anthea, Lucy Liu som Kalypso og selveste Helen Mirren som Hespera. Både Liu og Mirren stjeler showet i roller som passer dem perfekt. De både føles både kule og truende, og de gir spenning til denne ellers opp og ned-opplevelsen.

Zegler er derimot den som kommer verst ut av alle skuespillerne i filmen. Selv om hun gjør fremragende skuespill så får hun her flere av de mest kleine setningene. Dette er meget trist, for som med andre i filmen så er hun er en glimrende skuespiller, som uheldigvis får for lite å jobbe med. Håper hennes fremtidige roller blir skrevet bedre enn dette.

Jeg vil også ramse opp noen av filmens gode biroller, spilt av Djimon Hounsou, Adam Brody, Meagan Good, Ross Butler, D.J. Cotrona, Jovan Armand, Faithe Herman, Ian Chen, Marta Milans og Cooper Andrews.

Når det gjelder filmens actioncener så slipper de ikke unna de heller. Å gjøre karakterene mye mindre dype tar vekk en del av spenningen i dem. Noen scener ser kule ut, spesielt senere inn i filmen. Men ofte er det scener som går litt ut i det kjedsommelige og kunne ha blitt klippet ned mye.

Dette er meget merkbart ved bro-scenen i begynnelsen, hvor de viser litt for mye istedenfor å hoppe av når vi forstår hvor situasjonen går. Scenen blir så forutsigbar at det ikke er gøy en gang. Her skal du ikke tenke, bare la scenen bli stavet for deg. Om tempoet og klippingen hadde blitt skrudd opp mer hadde det sett mye bedre ut.

Selv om jeg nå har vært meget negativ på denne filmen så må jeg også si at den fortsatt var meget gøy å se. Flere av skuespillerne var briljante i rollene sine og mange av vitsene var meget morsomme. Nei, ikke alt klaffet, men sånn er det noen ganger. Tre er ikke et høyt terningkast for en film nei, men det bør likevel ikke tas som en advarsel. Jeg ser mer på det som at filmen er se-bar, den har sine svakheter, men også mange positive sider, og kan gjøre seg godt i strømmevindu når den blir tilgjengelig på HBO MAX.

Stor takk til ODEON Ski kino for presseadgang!

PS: Det er to scener etter rulleteksten som begge er litt morsomme, men også spennende hint om fremtidige filmer.