Anmeldelse: «Prisoners»

Prisoners er en intens thriller som viser noe av menneskets mer mørkere natur. Barnet ditt har blitt kidnappet, hva gjør du?

Regissør Denis Villeneuve, som ga oss den Oscar-nominerte kanadiske Incendies (2010), gjør med Prisoners sin Hollywood-debut.

Filmen starter litt «typisk» amerikansk i en småby hvor man forventer at ingenting spesielt vil skje.

Men det endrer seg fort når Keller Dover (Hugh Jackman) en dag opplever det ingen foreldre vil oppleve: hans seks år gamle datter Anna og hennes venninne Joy er blitt sporløst forsvunnet. Eneste spor er en bobil som sto parkert i deres nabolag bare noen timer før.

Bobilens eier, Alex Jones (Paul Dano) blir funnet av kriminalassistent Loki (Jake Gyllenhaal), men politiet blir tvunget til å la Alex gå grunnet manglende beviser.

Presset på politiet øker mer og mer etter hvert som flere spor blir funnet, men Dover finner ut at han må ta saken i egne hender hvis han vil finne sin datter fort. Hvor langt er han villig til å gå?

Prisoners er en mørk og intens thriller som er verdt to og en halv time i kinosalen med dramatikk.

Den tar opp viktige moralske spørsmål om hvor langt man er villig til å gå for å redde de man er glad i.

Selv satt jeg spent hele tiden og nøt det som virkelig viste seg å være en kjempebra thriller.

Filmen treffer på alle punktene som en thriller skal gjøre – både dramatisk og følelsesmessig.

Du vil sitte på enden av kinostolen og bare vente på den spennende avslutningen. Siden barnekidnapping skjer rundt i verden hver dag, gjør det filmopplevelsen til noe spesielt, siden det ikke er rent oppspinn, det skjer faktisk.

Rollelisten er smekkfull av gode navn som Hugh Jakcman, Jake Gyllenhaal, Maria Bello, Viola Davis og Melissa Leo for å nevne noen.

Det er to menn som virkelig gir filmen liv, og det er Hugh Jackman (Les Misérables) og Jake Gyllenhaal (End of Watch).

Selv om mange med meg digger å se Hugh Jackman i mange av machorollene han har, så kler han godt, til og med kanskje enda bedre de mer seriøse rollene han er kjent for (Les Misérables, Prisoners).

Måten hans karakter Keller Dover forandrer seg på – fra å være en vanlig familiefar til å bli en mye mørkere person – gjennom filmen er bare fantastisk å følge med på.

Sammen med Jake Gyllenhaal, som en presset politimann som stadig vekk utvikler et dårligere forhold til Dover, så er det disse to mennene som løfter filmen.

Visuelt er filmen bra laget, siden handlingen gjennom hele filmen enten foregår i regnvær eller på natten føles filmen enda mer dyster og grå, noe som virkelig gir liv til handlingen.

Islandske Jóhann Jóhannsson har komponert musikken, som virkelig viser seg å være prikken over i-en. Med musikk som gjør filmen enda mer dramatisk og mørk vil du sitte der å lure på hvorfor de gjør som de gjør og du vil ha medfølelse for karakterene.

Manus er skrevet av Aaron Guzikowski og filmen hadde et budsjett på 46 millioner dollar.

Dette er virkelig en thriller som er verdt å se, men da må du ha øyene med deg og følge med.

Med sin dystre stemning og sterke skuespillerpresentasjoner er dette virkelig en filmopplevelse du sent vil glemme.