Anmeldelse: Poltergeist (3D)

Poltergeist anno 2015 har ikke de samme kvalitetene som originalfilmen fra 1982, mener vår anmelder. Ikke spennende og bra nok, fastslår KINOMAGASINETs anmelder om nyinnspillingen av Poltergeist og gir terningkast tre.

Nok en 80-tallsklassiker er gjenskapt. Men 2015-versjonen av Poltergeist kan overhodet ikke måle seg med originalen fra 1982.

«They know what scares you» er slagordet til nyinnspillingen av Poltergeist.

Tross dens svakheter, tror undertegnede likevel at den vil fungere utmerket for dagens publikum.

Premissene er de samme som i originalen. En familie flytter inn i nytt hjem. Overnaturlige ting begynner å skje. Huset er hjemsøkt av demoner! Familiens yngste datter, Madison Bowens (Kennedy Clements) blir dratt inn i en annen dimensjon og tatt til fange. Hun må reddes av familien, pluss en gjeng paranormale vitenskapsfolk anført av spøkelsesjegeren Carrigan Bourke (Jared Harris) med sine synske evner.

Kennedy Clements (V, Rogue) er en talentfull og ung skuespillerinne med en god fremtid foran seg og innen filmverdenen. Rollen hennes som Madison Bowen er overbevisende. Til å være kun åtte år gjør hun en imponerende prestasjon.

Faren, Eric Bowen spilt av Sam Rockwell (Moon, Haikerens guide til galaksen), gjør en god innsats med rollefiguren. Han kommer med flere humoristiske replikker, men er en far som kjemper med seg selv og er selvdestruerende.

De andre rollene bare forsvinner litt i mengden. De nærmest bare er der og ikke gjør helt nytten for seg. Kyle Catlett (The Following) gjør en passe god presentasjon i sin rollefigur som Griffin Bowen og det er lett å synes synd på ham og få empati.

Nyinnspillingen inneholder mange av de klassiske scenene fra originalen. Bl.a. det onde treet, klovnene (denne gang i flertall), TV-en, det onde klesskapet bare for å indikere noen.

Vistnok skal det ha ligget en forbannelse over innspillingen av den nye Poltergeist. Det skal være det samme som skjedde med den opprinnelige versjonen. Det har lenge vært hevdet at det lå en forbannelse over den. Flere dødsfall er koblet opp mot filmen og en rekke overnaturlige hendelser skal ha skremt både filmmannskap og skuespillere. Av hendelser i den nye versjonen skal lys ha slått seg av av seg selv og gått i stykker, GPS-signalene skal ha gått helt bananas og mange har kjent en tilstedeværelse ligge over dem på settet.

Om alt dette stemmer og er korrekt er ikke opp til undertegnede å bedømme, men det er absolutt veldig interessant at slike ting har skjedd både i den nye og i den gamle versjonen av filmen. Det kan godt hende alt sammen bare er et rent PR-stunt fra skapernes sin side for å promotere filmen og gjøre den mer kjent. Hvem vet? Uansett, de dødsfallene og ulykkene som har vært koblet opp mot filmen(e) er alle tragedier og hvis ikke: bare sammentreff!

Når du har en verdenskjent produsent som Sam Raimi (Evil Dead, Grudge, Spider-Man) og grunnhistorien skrevet av selveste Steven Spielberg (E.T.,Jurrasic Park, Indiana Jones) hadde jeg likefullt forventet litt mer av Poltergeist anno 2015.

Gil Kenan (Monsterhuset) står for regien og det virker som han holder seg på den trygge siden. Han har pusset og polerert litt for å få det moderne på overflaten. Og nettopp derfor klarer han ikke helt å komme med noe spesifikt nytt. Nyinnspillingen har absolutt potensialle til å slå an blant dagens ungdom, Men for de som ikke er godt nok kjent med originalen, er den altfor forutsigbar og skremselstaktikken blir noe klisjefylt. Det blir en ren reinkarnasjon av originalen –bare med nye og tøffere visuelle effekter.

Selv med enkelte gode skuespillerpresentasjoner klarer ikke denne filmen helt å oppnå ønskede resultater. Den er rett og slett ikke skremmende nok. Mye føles som en ren kopi fra originalen og blitt brukt tidligere. Den inneholder ikke noe nyskapende og unikt. Dermed mister den sitt preg innenfor skrekksjangeren. Det skyldes bl.a overdådig bruk av visuelle effekter. Blir det brukt bevist og for den ønskede virkningen blir det en suksess. Noe de ikke helt får til her. Det er liksom ikke helt sammensatt eller godt nok limt sammen. Med musikken og lydeffektene, som faktisk er gode nok, svinner skremselstaktikken bort i tåka med resten av overdødighet.

Selv i 3D mister filmen sin hensikt. Det er et par sekvenser som ser kule ut, men det er like greit å se den i vanlig 2D og ikke kaste bort verken tid, og/eller penger på noe som ikke vil fungere godt nok i 3D. Det visuelle fotomessig er gode nok. Fargene og kontrastene står delvis i stil med handlingen, men det kunne godt vært litt mer dyster preg over det hele for å oppnå en mer ønsket effekt.

Det er altså 33 år siden Poltergeist for aller første gang ble vist blant publikum og mye har skjedd siden den gang. Hadde vi trengt enda en ny versjon av en allerede god klassiker? Trolig ikke, men slik fungerer nå en gang Hollywood. Den nye versjonen viser seg å ikke være så aller verst til glede for alle nykommere. Men for oss gamle kjennere vil den nok mest sannsynligvis bare forsvinne i resten av mengden for heller labre «remakes».

Takk til Fredrikstad Kino for presseadgang.