Anmeldelse: Nope

Er det noe som heter et dårlig mirakel?

Jordan Peele er aller mest kjent for å være komiker. Han er den ene halvdelen av komedieduoen Key & Peele, som var aktive fra 2012-2015 med et humor-program med totalt fire sesonger.

Jordan Peele har tidligere regissert Get Out (2017) og Us (2019). Nope er hans tredje eventyr i skrekk-sjangeren.

På en gård i Agua Dulce California opplever søsknene OJ Haywood (Daniel Kaluuya) og Emerald Haywood (Keke Palmer) at faren deres dør på uforklarlig vis.

Når de senere oppdager en mystisk skikkelse på himmelen, blir deres største prioritet å få noe penger ut av det.

Nope har en genial markedsføringskampanje. Traileren viser svært lite av filmens handling, mens den samtidig pirrer nysgjerrigheten. Om man tar utgangspunkt i filmens trailere blir man kanskje litt skuffet, fordi Nope har to distinkte deler som er svært forskjellig fra hverandre.

Den første timen er mer thriller enn skrekk og er svært komediefokusert. I løpet av filmens første time prøver filmskaperne mesteparten av tiden på å få deg til å le.

Det fokuseres også på å gjøre deg kjent med karakterene som skal drive historien videre.

Det gjøres flere billige forsøk på skrekk i løpet av filmens første del, men når omtrent alle er falske skrekkelementer så sitter man igjen med en litt sur ettersmak.

Humoren som forsøkes på her er heller ikke så veldig minneverdig. Det brukes betydelig med tid til vitser som omhandler filmens sentrale søsken. For det meste gjør de kun narr av hverandre på det mest simple og mest barnslige.

Kaluuya sin karakter er den gretne broren som fortsatt sørger over faren sin. Palmer sin karakter benytter hver mulighet til å gjøre narr av hans sure mine.

Søsteren som Keke Palmer spiller, er av den mer utadvendte typen. Hun vil helst ikke hjelpe til på gården. Hun er mest interessert i å gjøre det stort i underholdningsbransjen.

Etter at filmens spilletid passerer 50-minuttsmerket endrer tonen seg ganske så drastisk. Nå er filmen mer på linje med det traileren lovet publikum for å få dem inn døra. Skrekkelementene kommer på løpende bånd med referanser til andre filmer innenfor samme sjanger.

Som to betydelig forskjellige karakterer sliter Emerald og OJ med å komme overens. Det er ganske så tydelig at de ikke er interessert i hverandres selskap. Dette endres ganske så fort når de ser en mystisk skikkelse på himmelen. I dette øyeblikket bestemmer de seg for å investere alt de kan i utstyr for å fange denne mystiske skapningen på film.

Nope har flere sidekarakterer som brukes som sentrale brikker i filmens historie. Flere av filmens karakterer nevner stadig vekk ting de syns er merkelig. Ting gjentas såpass ofte at man nesten kan antyde at flere av filmens karakterer føler seg overvåket.

Filmens tittel er en gjenganger gjennom gjennom hele spilletiden. Det er opptil hver enkelt å tolke hva tittelen betyr. Den særegne og til dels merkelige tittelen kan tolkes som følelsen man opplever når man blir skremt og automatisk må ytre det verbalt. Det kan ytres ved å eksempelvis si «nope». Det er sikkert mange som har kjent på den følelsen i et mangfold av situasjoner.

Nope setter fingeren på folks nysgjerrighet, men også folks grådighet. Mennesker lever for å finne ut av nye ting. Vi lever av å finne det neste «store». Det er mer regelen enn unntaket at man gjerne kan tjene litt penger på en helt ny oppdagelse i samme slengen, koste hva det koste vil.

Nope er en film som totalt sett har en ganske liten skala. Den får et godt ansiktsløft med den dyktige filmfotografen Hoyte van Hoytema på laget. Du er nok kjent med han fra hans tidligere prosjekter som Christopher Nolans Interstellar (2014), Spectre (2015) Dunkirk (2017) og sist, men ikke minst Tenet (2020). Denne mannen vet hva han driver med! Hoytema gir en relativt liten film som Nope en betydelig større skala og en totalt altoppslukende atmosfære, spesielt i filmens klimaks.

Nope er filmet med et svært bredt utvalg av kameraer. Her tas analoge kameraer som Panavision i bruk til noen scener. I andre tilfeller settes all tilliten i Arri Alexa. Rosinen i pølsa er uten tvil IMAX-kameraene som blir utnyttet til det fulle i filmens klimaks.

Som et resultat av de blandende kameravalgene får man en kilde bestående av både digital og analoge kilder (i dette tilfellet 65mm filmrull). Totalt er kilden på 6.5k nedskalert til en 4K-master. Dette gir et knallsterkt bilde som innehar mer informasjon enn en film som som «kun» ble filmet i 4K eller 2K for den saks skyld.

Nope har en lydmiks som presenteres i Dolby Atmos eller 7.1 Dolby Surround i alle de andre salene som ikke støtter Atmos. Jeg fikk ikke oppleve Atmos-miksen, men filmens 7.1 miks var mer enn god nok. Miksen gav filmen en god atmosfære som mesteparten av tiden bygges opp av stillhet og rolige naturlyder i bakgrunnen.

Nope er ikke redd for å ta godt i når den først er godt i gang. Under filmens mest intense scener er bassen i høygir og de digitale effektene er mer enn effektive nok for sitt formål. Klimakset er et stort høydepunkt. Her settes basskassene og sidekanalene i full sving og jobber overtid for å levere et kraftig og intenst lydbilde.

Nope har et fåtall av skrekkelementer som får deg til å hoppe i setet. I mine øyne er dette alltid en positiv ting, fordi det gir de skvettende øyeblikkene mer tyngde og kraft. Det gir også muligheten for filmskaperen å lage en sterkere overhengende atmosfære som henger over publikum lenger og derfor oppleves mer intens.

I motsetning til Jordan Peele sine tidligere verk er Nope en svært åpen film. Når rulleteksten kommer sitter man igjen med veldig mange ubesvarte spørsmål. Nope prøver ikke å svare på noe konkret eller gi seeren en direkte kommentar på dagens samfunn slik som for eksempel Get Out gjorde i 2017.

Nope kommer til å splitte massene. Filmen legger opp til at du skal gruble, spørre og komme opp med din egen mening rundt filmens utallige temaer. Det er ikke mening at du skal skjønne alt (ihvertfall ikke med en gang).

Noen vil være investert hele veien. Andre kinogåere kommer til å gi opp i løpet av den første timen som konsekvens av den trege oppbygningen. Holder du ut hele veien vil du bli tatt med på en reise som har to distinkte deler, der den ene er betydelig skumlere og intens enn den andre. Du vil ha mange spørsmål og mange av dem får du aldri svar på, fordi filmen lar det være opp til publikum hva som er meningen bak det hele.

Tusen takk til Trondheim Kino som ga oss presseadgang.