Anmeldelse: Morgan

Luke Scott følger tydelig i sin fars fotspor, med en film som benytter seg av lignende tematikk som Ridley Scott er mest kjent for, men stilmessig forholder Luke seg mye mer konvensjonelt til filmspråket.

Morgan er en amerikansk sci-fi-thriller fra regissørdebutant Luke Scott (sønn av Ridley Scott, regissør av flotte sci-fi-filmer som Alien og Blade Runner).

Morgan (Ana Taylor-Joy) er en fem år gammel jente laget av forskere i et laboratorium og hennes kunstige intelligens er svært imponerende.

Prosjektet Morgan foregår i et stort avsidesliggende hus og lab i skogen, med en forskerstab som tydelig har knyttet sterke følelsesmessige bånd til uhyre smarte og sjarmerende jenta som ikke er menneskelig, men menneskelagd.

En dag angriper Morgan en av de ansatte og firmaets risikokonsulent Lee Weathers (Kate Mara) blir sendt til det avsidesliggende forsøksstedet for å vurdere situasjonen. Etter å ha bodd på stedet i et par dager og blitt kjent med forskerne, arrangerer Lee et intervju av Morgan med psykologen Dr. Alan Shapiro, som graver i Morgans følelser og tanker for å vurdere om Morgan er et prosjekt som kan fortsettes eller om det må stoppes, men på dette tidspunktet kan det allerede være for sent.

Morgan er en interessant thriller med sin tematikk om kunstig intelligens, og spesielt hvordan forskerne har knyttet seg til Morgan som om hun var en vanlig person er interessant. To av forskerne, som har funnet hverandre også i kjærligheten, ser på Morgan som sin datter, og sjefsforsker Ziegler er spesielt stolt av sitt livsverk og regner seg selv om Morgans far.

Prosjektets overordnede, Dr. Cheng, som forholder seg kald, regnes av Morgan selv for å være hennes mor, og sist, men ikke minst, er forskeren Dr. Menser og Morgan spesielt sammenknyttet, som søstre eller bestevenninner. Når Lee ankommer og viser distanse til Morgan og til og med omtaler henne som «det», reagerer resten av staben og er skeptiske til Lees avgjørelser, som selvfølgelig skaper stor trøbbel.

Kate Mara gjør en god rolle som den fattede, kalde og rasjonelle risikokonsulenten som er der for å ordne opp, mens Ana Taylor-Joy gjør en like god innsats som den usikre, varme og sjarmerende, men samtidig faretruende Morgan.

Likevel, til tross for den lovende historien, er Morgan til syvende og sist en ganske middelmådig affære, med et konvensjonelt og pregløst filmspråk, og skuffende og lite tilfredsstillende «plot-twister» som man ser komme i milevis av avstand.

Det er likevel mye å glede seg over for fans av sci-fi-thrillere her.