Anmeldelse: Megalodon

Nei, da! Denne karen er IKKE redd for den største haikjeften av dem alle!

Megalodon er en renspikket underholdningsfilm som fungerer aller best når action-pedalen trykkes i bunn og haien får gå bananas mot forskningsstasjonen, badegjester, hvaler og skip.

Her er det nok heseblesende actionscener til å tilfredsstille de aller fleste.

Filmen sliter derimot mer når sentimentaliteten får råde, noe som dessverre er litt for ofte.

En god del av budsjettet består av kinesiske penger og det er nok deler av dramaet i filmen som fungerer betraktelig bedre for et kinesisk publikum enn for et vestlig.

Men dette glemmer vi heldigvis fort siden neste haiangrep aldri er langt unna!

Ingen skal påstå at Jason Statham er noen stor skuespiller, men som actionhelt er det ikke mange som er bedre enn han for tiden.

Det er rett og slett ikke måte på hvor ufattelig tøff og modig Stathams karakter er!

Denne gang spiller han redningsdykkeren Jonas Taylor som blir hanket inn for å redde besetningen ombord i den havbunnbaserte forskningsstasjonen Mana One.

Jonas Taylor har pensjonert seg etter en delvis mislykket redningsaksjon fem år tidligere.

Han er overbevist om at det befinner seg en gigantisk hai, en såkalt Magalodon der nede.

Men det er vel ikke mulig, siden den har vært utdødd i over to millioner år, eller?

Jonas Taylor går på med dødsforakt i blikket og kaster seg inn i hai-gapet, både billedlig og bokstavelig talt.

Fordelen med Statham i en slik rolle er at vi tror på at Jason er akkurat så tøff som han virker.

Det er ingen ironisk distanse eller kjappe onelinere som kommer i veien.

Det eneste som skurrer er når vi i starten av filmen skal kjøpe at han har levd som en alkoholisert boms i Thailand i fem år. Det er absolutt ingenting med fremtoningen hans som tilsier at han er en alkoholiker, til tross forat han har en ølflaske i hånda og sier flere ganger at han drikker for mye.

På Mana One finner vi ellers det erketypiske mannskapet man finner i slike filmer: den kloke stasjonssjefen, den sleske eieren, den rappkjeftede teknikeren, eks-kona osv. Det hører med og karakterene er tilstrekkelig utviklet og skuespillerene såpass gode, at de ender opp som noe mer enn kun de klisjeene de fort kunne blitt.

Men det viktigste i filmen er så klart haien. Hvis man ikke klarer å fremstille den bra er det vanskelig å ro filmen i land.

I Megalodon har de klart oppgaven med bravur! Haien gir seg til kjenne helt etter oppskriften. I starten hører vi den bare. Etterhvert dukker den opp i små glimt og vi får en viss formening om størrelsen før vi til slutt får se den i all sin prakt!

Selv om haien ser bra ut er det ikke alt som gjør det. Flere av undervannsscenene ser mørke og grumsete ut og jeg fikk flere ganger lyst til å skru opp kontrasten. Men det var ikke like lett siden jeg satt i kinosalen uten fjernkontroll.

Dette er et problem som Megalodon deler med mange filmer de siste årene, men irriterende er det likefullt.

Megalodon prøver aldri å være noe mer enn en enkel og underholdene actionfilm og lykkes svært godt med dette.

Jeg storkoste meg i selskapet til Jason Statham og haien! Dette er sommerunderholdning med høy popcornkvalitetet!

Takk til Trondheim Kino for presseadgang.