Anmeldelse: Love, Simon

«Utrolig forfriskende å se en historie som denne i en Hollywood-film, med imponerende mangfold blant karakterene,» mener vår anmelder om Love, Simon.

Love, Simon er en high school-film for samtiden med relevant budskap formidlet gjennom et typisk format.

Love, Simon er på en og samme tid en ordinær og nyskapende «coming-of-age» film som benytter seg av samme formel som de aller fleste av lignende filmer, men sentrerer seg rundt en homofil gutt – Simon, som ennå ikke har kommet ut av skapet – som finner inspirasjon i en anonym nettblogger som har samme problem.

Dette er en film som på ingen måte er et mesterverk, men som det er veldig viktig at eksisterer.

Filmen er på de fleste måter et helt ordinært oppvekst-drama med high school-perioden som bakteppe.

Love, Simon preges tidvis av klisjeer og sentimentalitet, men det hele føles friskt fordi det kommer fra et perspektiv som ikke ennå har blitt representert på storskjermen i denne typen kommersiell Hollywood-film.

Simon (Nick Robinson) er en helt vanlig ungdom, men han har en hemmelighet han har holdt på i flere år: han er homofil.

En dag skriver en annen elev på skolen et blogginnlegg om sitt liv som homofil som ikke har kommet ut av skapet, signert «Blue.»

Dette inspirerer Simon til å ta opp kontakten med denne anonyme figuren gjennom en anonym epost-adresse han bruker.

De to blir raskt fortrolige med hverandre og finner inspirasjon i å samtale om utfordringene de har i hverdagen.

Det tar ikke lang tid Simon blir besatt av å finne Blues virkelige identitet og faller for den mystiske personen på andre siden av skjermen.

Ting blir imidlertid mer komplisert når medeleven Martin (Logan Miller) – som er forelsket i Simons gode venninne Abby (Alexandra Shipp) – oppdager korrespondansen mellom Simon og Blue ved et uhell og truer Simon med å offentliggjøre det hele dersom han ikke får hjelp med å Abby til å falle for han.

Love, Simon er en enkel film som tar opp viktige temaer på en lettfordøyelig og underholdende måte og representerer et steg i riktig retning for Hollywoods inkludering av kulturelt mangfold som de har vært så dårlig på tidligere.

Selv om historien tar en del forventede retninger og gjerne kunne vært litt skarpere i kantene, er dette en film som er lett å kose seg med fordi karakterene er så godt skildret.

Spesielt Simons vennegjeng, bestående av Nick (Jorge Lendeborg), Abby og Leah (Katherine Langford) er veldig godt skildret til tross for at det selvfølgelig er Simon som er i fokus.

De har alle sine egne motivasjoner og identiteter, og blir gestaltet av sjarmerende og gode skuespillere.

Selv om Love, Simon ikke kan måle seg mot filmer som for eksempel Moonlight, og på ingen måte er høykunst eller et stort filmhistorisk verk, er det utrolig forfriskende å se en historie som denne i en Hollywood-film, med imponerende mangfold blant karakterene.

Takk til Trondheim kino for presseadgang.