Anmeldelse: Kvinner i for store herreskjorter

KINOMAGASINETs anmelder gir Kvinner i for store herreskjorter en sterk firer.

Kvinner i for store herreskjorter byr på en historie med mange parallelle historier ispedd gode virkemidler.

Kvinner i for store herreskjorter er fritt basert på Gunnhild Øyehaugs roman Vente, blinke.

Filmen beholder mange av de litterære virkemidlene og kvalitetene ved at Sigrid (Inga Ibsdotter Lilleaas) har en fortellerstemme som introduserer oss seere for en hel del. I tillegg er filmen klippet i deler som kan minne om kapitler, og dette blir spesielt tydelig da det er tekst mellom noen av klippene.

Noe av det første jeg liker med Kvinner i for store herreskjorter er musikken. Det er et rytmisk musikkspor med noe klappeaktig, som blir liggende som en egen nerve gjennom hele filmen.

Til å begynne med kan Inga Ibsdotter Lilleaas og Hallvard Holmen i rollene som Sigrid og Kåre bli noe platte og kjedelige. Jeg får ikke helt tak i debutanten Ibsdotter Lilleaas sin rolletolkning, og kjærlighetshistorien mellom disse to karakterene, drar det hele litt ned.

Men den noe klissete beretningen om dette «tilfeldige» møtet, blir tross alt skildret godt, og jeg klarer å sette meg inn i karakterenes nokså oppslukende begeistring for hverandre. I tillegg er det ganske ålreit å se Hallvard Holmen i en noe annerledes, kunstnerisk og classy rolle – dette er noe annet enn Roy fra Himmelblå.

Det er da Trine (Henriette Steenstrup) og Agnes (Anne Krigsvoll) gjør sin entré at min interesse for filmen virkelig våkner. Steenstrup får meg til å humre allerede fra første scenen hun er med i. Nok en gang mestrer hun en rolle med komikk, selv om dette helt klart tipper over til det tragikomiske. Krigsvoll har stålkontroll, og det oppstår store scener ut i fra deres samspill.

Scenografien i filmen er detaljert og god. Dette er med på å legge alt til rette for at karakterene skal kunne skape den riktige stemningen.

Gjennom hele filmen krysser karakterenes liv og historier hverandre. Av og til skjer dette fysisk, men som oftest er det paralleller i form av opplevelser, tanker eller følelser.

I starten av filmen synes jeg at vi får se akkurat litt for mye av hver av karakterene. Dette gjør så nysgjerrigheten uteblir. Når filmen nærmer seg slutten derimot er det raskere klipping mellom de ulike karakterene, og derav skapes en større spenning.

Jevnt over synes jeg fotograferingen i denne filmen blir noe ordinært, men enkelte lyspunkt finnes. Spesielt verdsetter jeg én scene hvor Sigrid og Kåre befinner seg på ett tak i solnedgangen. Dette skaper et magisk lys, og nettopp denne scenen blir en fryd å se på rent fotografisk. Også noen nærbilder av dyr i sakte film, som for eksempel fugler på vei ut av redet for første gang, en larve som blir til en sommerfugl og lignende, er gode bilder.

Nettopp disse bildene er, som man kanskje hører, svært symbolske. Og akkurat slike virkemidler via metaforer, gjentagelse og sammensetninger ser jeg gjennom hele filmen, og jeg kunne ramset opp mange punkter med slike observasjoner.

Disse virkemidlene og parallellene mellom karakterene skaper en rød tråd i filmen, og for å virkelig understreke dette får en rød tråd fra Agnes sitt garnnøste litt ekstra glanstid på lerretet. Dette blir stilig!

Virkemidlene gir Kvinner i for store herreskjorter en ekstra dimensjon, og gjør slik denne filmen for meg blir en veldig sterk firer.