Anmeldelse: Korsveien

Korsveien får terningkast fem av KINOMAGASINETs anmelder.

Korsveien er en film uten kjedelige øyeblikk, med et vågalt valg i sin visuelle fremstilling, samt troverdige og ekte karakterer som etterlater oss en rekke tanker å reflektere over.

Maria (Lea van Acken) er fjorten år og skal konfirmeres om kort tid. Hun er medlem av en ekstremistisk katolsk menighet hvor bibelens ord er gjeldende lov. Konfirmasjonsundervisningens leder er særdeles overbevisende. Ikke bare overfor elevene men faktisk også på oss som sitter i salen og hører på en nærmere ti minutter lang leksjon om synd, djevelfrykt og ærefrykt.

Temaet presten har fokusert på er «offer». Hva er det vi egentlig kan leve uten? Maria har merket seg dette og lurer på hvor mye hun kan ofre for å hjelpe en annen. Hun får ingen klare svar, men ut i fra sin sterke tro og prestens ord, gjør hun noen valg for å nå sitt mål.

Korsveien er en usedvanlig stilren film. Det finnes ingen musikkspor som legges over filmen for effektens skyld. I stedet er det stillhet som forsterker de mange situasjonene Maria befinner seg i.

Også kamerabruken er enkel i sin funksjon. Filmens tittel er hentet ut i fra katolsk tro om Jesu lidelsesvei – Korsveien. På samme måte som Jesus’ reise er delt inn i fjorten stasjoner, er historien om Maria illustrert på samme måte. Noen av filmens kapitler bærer dermed følgende titler: «1. stasjon: Jesus blir dømt til døden, 2. stasjon: Jesus mottar korset» og så videre.

For hver tittel vises én scene, uten noen form for klipp. De fleste scenene har også kun ett stillestående utsnitt som karakterene nærmest er fanget i. Et utsnitt som begrenser karakterenes bevegelsesfrihet illustrer også godt de utilbøyelige rammene og begrensningene Maria må leve etter.

Samtidig rettes vår fulle oppmerksomhet mot filmens karakterer og lange sekvenser av uavbrutt dialog. Spesielt filmens første scene er fascinerende og spennende i det presten belærer konfirmantene – som tidligere nevnt er det nesten så han overbeviser oss tilskuere om sin tro med sitt enorme engasjement.

Korsveien fremstår både som simpel og komplisert gjennom sin estetikk. Mens lyd og kamerautsnitt er begrenset til det minimale, brukes filmens mise-en-scène effektivt basert på hvilket uttrykk som er ønsket å formidle.

En veldig effektfull situasjon er gymtimen til Maria, hvor hun først er nær kamera og kjemper sin sak mot musikken over høyttalerne og dens satanistiske rytmer. Senere i samme scene har Maria en plass dypere i bildet, mens flere i klassen hennes erter henne. Hun blir gjort liten i rammen og hennes spe holdning forteller hvor utsatt hun er med sin sterke tro.

Skuespillerprestasjonene er det ikke mulig å rette noe negativ kritikk mot. Hovedrolleinnehaveren Lea van Acken gjør en fenomenal jobb i å uttrykke en tenårings usikkerhet og angst, samtidig som hun aldri ønsker å vike fra sin ekstremistiske tro. Også Franziska Weisz, som spiller Marias mor, fortjener en stor hyllest for sin innsats i denne filmen. Hennes karakter er beinhard, lite forståelsesfull og uten tvil verbalt mishandlende med religionen som unnskyldning for alt. Det er rått, brutalt og rett og slett skremmende å være vitne til.

I sin enkle fremtoning er Korsveien en sterk film med smart kritikk av ekstremistisk religion. Mens filmen baserer seg på katolsk tro, er den spesifikke religionen i og for seg betydningsløs.

Korsveien handler om all ekstremistisk tro og den blinde naiviteten som følger med. At dette samtidig fremstilles gjennom en ung karakter som Maria gjør historien enda sterkere, spesielt i konfrontasjon med den dominante moren. Side om side med religiøs fanatisme, illustrerer nemlig Korsveien den faren ungdom og barn står ovenfor når de ledes av ekstremister de har enorm respekt for. Morens behandling av Maria er barnemishandling, dog uten fysisk vold. Samtidig setter moren og prestens religiøse press Maria i en situasjon hvor hun kun ønsker seg vekk fra det hun selv mener er synder og egoisme.

Regissør Dietrich Brüggemann har klart å lage en svært sammensatt film; både enkel og komplisert på samme tid. Filmen omhandler et aktuelt og skremmende tema, med religiøs kritikk i senter uten å komplett frarøve oss tilskuere troen på mirakler. Korsveien er et rendyrket drama med både humoristiske og tragiske elementer.

Stor takk til SF Kino Tønsberg for presseadgang.